øremerkede tilskudd

Prisvridende tilskudd er utformet som refusjonsordninger hvor staten dekker deler av de samlede kostnadene ved aktiviteten. Tilskuddene kan være knyttet til aktivitet eller til faktiske kostnader. Prisvridende tilskudd endrer både de relative prisene mellom ulike tjenester og mottakerens samlede økonomiske rammer.

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er et eksempel på et aktivitetsbasert prisvridende, øremerket tilskudd fra staten til de regionale helseforetakene (RHF). Tilskuddet endrer foretakenes relative kostnader mellom de lovpålagte oppgavene (pasientbehandling, forskning, utdanning, pasientopplæring) og den øker deres inntekter. Andre eksempler er investeringstilskudd til bygging av omsorgsboliger og tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenester.

Prisnøytrale tilskudd er ikke knyttet til mottakers aktivitet eller kostnader, men fordeles etter skjønn eller objektive kriterier. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) er et eksempel på et øremerket tilskudd som i hovedsak ble fordelt etter objektive kriterier.

Øremerkede tilskudd gir staten bedre kontroll over de regionale helseforetakenes, fylkeskommunenes og kommunenes innretning av sin ressursbruk. Det kan dermed være et virkemiddel for å sikre oppbygging av særlig prioriterte områder, og for å sikre prioriteringer i tråd med nasjonale målsetninger. Samtidig kan øremerking føre til uønskede vridningseffekter. Ordningen er også blitt kritisert for å føre til offentlig utgiftpress og potensielt virke pasifiserende på mottakerne.

• prioritering – helsetjenesten
• helseøkonomi