Øyenbryn
Ikke sjelden vokser det hår også på hudpartiet mellom øyenbrynene (glabella).
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Øyenbryn
Hårene har en tendens til å vokse med alderen.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Øyenbryn er den tversgående behåringen langs øyenbrynsbuen på overgangen mellom øyelokkene og pannen. De buede øyenbrynene har korte, skråttstilte hår som ofte er kraftigere pigmentert enn hodehårene. Hårene har en tendens til å vokse med alderen. Ikke sjelden vokser det hår også på hudpartiet mellom øyenbrynene (glabella).

Faktaboks

Også kjent som
supercilium

Øyenbrynenes vekst er, som det øvrige håret, avhengig av androgene hormoner; derfor kan vi se store forskjeller i deres form og tetthet: fra smale, tynne til ganske «buskete» bryn. Øyenbrynenes hårfollikler er også aktive over vesentlig kortere tid enn skalpens hårfollikler: kanskje bare 3-4 måneder mot skalpens 6-10 år. Hårene er derfor mye kortere enn det øvrige hodehåret, men de beholder pigmentet lenger.

Øyenbrynene, både form og mengde hår, har til alle tider vært påvirket av mote. Eksempler på dette er opptegning med kajal eller tatovering for å markere form, barbering og «napping» av hårene, og kunstige øyenbryn som klebes på huden. Også i folketroen har øyenbrynene spilt en rolle, da man mange steder i verden mente at menn med sammenvokste øyenbryn (supercilia conjuncta) i virkeligheten var varulver. Gjaldt det en kvinne, kunne man mistenke at hun var en mare.

Evolusjonsmessig bakgrunn

Menneskeapene har ikke øyenbryn slik som mennesket, og det er derfor uklart hvorfor vi har fått dette særtrekket. Menneskeapenes ansiktsbehåring er faktisk motsatt av menneskets. Muligvis tjener øyenbrynene til å forsterke vårt mimiske «språk», og forskning har vist at vi først fester blikket på øyenbrynene når vi ser på et menneske vi møter.

Øyenbrynene bidrar til å signalisere hvilken sinnsstemning vi er i, i enda sterkere grad enn øynene. Å «rynke brynene» vil si at de ikke bare senkes, men at de også kommer nærmere hverandre, slik at huden imellom danner en eller flere vertikale folder. Samtidig slettes pannens horisontale rynker i noen grad. Slik rynking kan gi signal om aggressivitet eller sinne, men også om sterk konsentrasjon.

Ved heving av øyenbrynene beveger de seg derimot litt fra hverandre, samtidig som pannens rynker forsterkes og øynene utvides. Signalet kan være et tegn på bekymring eller overraskelse/forbauselse. En kortvarig heving av øyenbrynene kan bety en gjenkjennelse eller en rask hilsen til et annet menneske, og gjør gjerne verbale uttrykk overflødige dersom man nettopp har møtt vedkommende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Denne artikkelen var særs kortfatta og etterlater en med mange ubesvarte spørsmål: Hva var den evolusjonsmessige årsaken til at vi utviklet så distinkte øyenbryn? Er det bare et vern for selve øyet som har frambrakt dem slik de er, eller kan det òg ha a gjøre med øynenes sosiale funksjon? Hvorfor beholder øyenbryn farge så lenge? Hvilken kulturell og estetisk rolle spiller øyenbryn? Til det siste kan jo bemerkes hvordan man for eksempel i mange østasiatiske skildringer har store, buskete øyenbryn på sterke, mannlige figurer, så som konger og filosofer. Videre, hva med øyenbrynenes rulle i dagens internasjonale motebilde? Her er det mye å gripe tak i.

svarte Line Marie Berteussen

Artikkelforfatter og fagansvarlig for anatomi, Per Holck, svarer:
"Hei. Takk for interessante spørsmål, som jeg dessverre ikke fullt ut kan besvare. Rett og slett fordi man (iallfall jeg) ikke vet årsaken til hvorfor vi har øyebryn. I prinsippet spiller de ingen rolle, biologisk sett, men har kanskje en viss betydning som "blikkfang". Det er nemlig påvist at man i større grad betrakter et annet menneskes øyebryn, enn selve øyet. Jeg tenkte at slikt kanskje ikke er så "anatomisk" og derfor uinteressant, men jeg skal love deg å se nærmere på dette."

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Takk for svar, og for øvrig to kommentarer: «rulle» var en autokorrekturfeil, som skulle være «rolle»; videre at spørsmålene sannsynligvis kan besvares godt ved å få med en evolusjonsbiolog og til dømes en historisk antropolog, kunsthistoriker eller lignende spesialist til å skrive nye seksjoner.

skrev Per Holck

Hei. Takk for interessante spørsmål, som jeg dessverre ikke fullt ut kan besvare. Rett og slett fordi man (iallfall jeg) ikke vet årsaken til hvorfor vi har øyebryn. I prinsippet spiller de ingen rolle, biologisk sett, men har kanskje en viss betydning som "blikkfang". Det er nemlig påvist at man i større grad betrakter et annet menneskes øyebryn, enn selve øyet. Jeg tenkte at slikt kanskje ikke er så "anatomisk" og derfor uinteressant, men jeg skal love deg å se nærmere på dette.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg