Øyeskade er skade på øyeeplet. Selv om øyeeplet ligger ganske godt beskyttet bak øyelokkene inne i øyehulen, oppstår det ofte øyeskader, både hjemme og under arbeid, ved sportslige aktiviteter, fritidsaktiviteter og ved trafikkulykker. Typiske symptomer er ruskfølelse, smerter, tåreflod, nedsatt syn og rødt øye.

Øyeskader kan deles inn i fire typer:

  1. skader som har rent mekaniske årsaker, der øyet treffes av stumpe eller spisse gjenstander
  2. skader forårsaket av etsende væsker eller glødende stoffer
  3. skader forårsaket av bestråling
  4. brannskader

Mekaniske årsaker

Små fremmedlegemer

«Rustring» på hornhinnen forårsaket av glødende fremmedlegeme

Små fremmedlegemer kan treffe øyet og bli liggende bak øvre eller nedre øyelokk, eller de kan sette seg fast i det ytterste cellelaget i hornhinnen, se rusk på øyet.

Metallspon

En meget vanlig skade skyldes at glødende metallspon, for eksempel under bruk av vinkelsliper, treffer øyet og oftest hornhinnen. Selve slipesponet lar seg ofte lett fjerne, men etterlater et lite, brunt brannskadet område i hornhinnen, en såkalt «rustring», som gjør at ruskfølelsen og smertene vedvarer. Denne rustringen må derfor skrapes og eventuelt bores bort i dråpebedøvelse av en øyelege. Såret gror deretter i løpet av et døgn, men vil etterlate et lite arr som kan gi varig redusert syn hvis skaden er midt i hornhinnen.

Klor og risp

Klor og risp i hornhinnens fremre cellelag (epitelet) er vanlig og skyldes ofte at en barnefinger, en papirkant eller en kvist har kommet bort i øyet. Se hornhinneerosjon.

Stumpe gjenstander

Blåveis

Slag mot øyet eller området rundt kan gi bloduttredelse i vevet i underhuden. Dette kalles ofte «blåveis» eller «blått øye».

Blåveis
Av /Shutterstock.

Ved skader mot øynene eller områdene rundt forårsaket av større stumpe gjenstander, for eksempel en fotball eller en knyttneve, fanges oftest slaget opp av den benete fremre kanten av øyehulen. Underhudsvevet knuses mot kanten, og blod og vevsvæske sprer seg raskt i det løse underhudsvevet i øyelokkene, som blir hovne og blå, populært kalt «blåveis» eller «blått øye».

Ved kraftigere skader kan man få brudd i øyehulens vegg og blødning inne i selve øyehulen. Øyeeplet blir da presset fram av blodansamlingen, og det blir ofte vanskelig å bevege øyet. Det stedet i øyehulen som oftest brister ved en slik skade, er bunnen. En brist i bunnen av øyehulen kalles en blowout-fraktur. Øyehulens fettvev vil da kunne bule gjennom bruddspalten i gulvet ned i den nedenforliggende kjevehulen, og nedre rette øyemuskel (m. rectus inferior) kan eventuelt klemmes fast i bruddspalten. Dette vil forårsake at øyets stilling og bevegelsesevne endres.

Selve øyeeplet kan også skades av slike stumpe gjenstander, særlig når de ikke er så store, for eksempel en strikk, en snøball eller en squashball. Slike skader skjer ofte, særlig hos barn og ungdom. Det vanligste er en blødning fra regnbuehinnen, noe som gir blodansamling i forreste øyekammer. Slike stumpe støtskader mot øyet kalles contusio bulbi og tilheler i de fleste tilfeller uten men av betydning men gir noe økt risiko for annen øyesykdom, for eksempel grå stær og grønn stær, på lengre sikt.

Alle øyets indre strukturer kan imidlertid skades, og det finnes alle grader av ødeleggelse avhengig av hvor kraftig skaden er. I de verste tilfellene vil veggen i øyeeplet kunne revne (ruptura bulbi). Vanligvis fører det til blindhet eller varig sterkt nedsatt syn på øyet.

Perforerende gjenstander

Særlig farlig er de perforerende øyeskadene, det vil si skader forårsaket av en gjenstand, for eksempel metall- eller steinsplint, som har trengt gjennom øyeveggen til øyets indre. Ved en slik skade kan viktige strukturer i øyet bli ødelagt. Hvis linsen skades, utvikler det seg grå stær. Det føres lett bakterier inn i øyet, noe som kan forårsake en kraftig betennelse i øyets indre, endoftalmitt. Hvis det blir liggende igjen en metallsplint inne i øyet etter skaden, kan det føre til en spesiell forgiftning av øyets indre, som kalles siderosis bulbi. Etter perforerende øyeskader kan det en sjelden gang oppstå en meget alvorlig betennelse også i det andre (uskadde) øyet. Dette kalles sympatisk oftalmi.

Perforerende øyeskader oppstår ofte i forbindelse med at man slår metall mot metall eller slegge mot stein. Hvis man under slikt arbeid merker at noe treffer øyet, bør man straks oppsøke lege. Det kan være vanskelig å oppdage en liten fremmedlegeme i øyet, og det er noen ganger nødvendig med en røntgenundersøkelse for å påvise splinten.

Uforsiktig bruk av større gjenstander som kniv, skrujern og luftgevær fører ofte til perforerende øyeskader hos barn. Ved gjennomgående rifter og perforerende øyeskader er det alltid nødvendig med øyeblikkelig behandling i en øyeavdeling. Slike skader behandler man med å lukke defekten kirurgisk og fjerne eventuelle fremmedlegemer. Dessuten brukes antibiotika for å redusere risikoen for infeksjon. Ofte må man operere flere ganger fordi det har oppstått komplikasjoner som grå stær, grønn stær og/eller netthinneavløsning. Skader hvor fremmedlegemet har trengt så dypt at øyeveggen er skadet to steder (dobbeltperforasjoner), har spesielt dårlig prognose.

Etseskader

Etseskader i øynene skyldes i de aller fleste tilfellene sprut av etsende væsker. De farligste er de sterke syrene eller de sterke basiske væskene. Særlig de basiske, som for eksempel kalkoppløsninger, natriumhydroksid (kaustisk soda), natronlut og salmiakk, kan forårsake omfattende og dyptgående etseskader.

Ikke sjelden blir begge øynene rammet. Det finnes alle grader av skader avhengig av hvor konsentrert væsken har vært, og hvor mye man har fått i øynene. I alvorlige tilfeller kan både hornhinnen og bindehinnen (konjunktiva) bli helt ødelagt, og øyets indre strukturer også ta skade, slik at øyet blir helt blindt.

Behandling

Ved etseskader er det helt vesentlig å skylle øyet i vann så fort som mulig. Helst bør det renne rikelig med vann over øyeeplet i rundt 20 minutter mens pasienten beveger øyet i forskjellig blikkretninger, slik at hele overflaten blir skylt. Deretter bør man oppsøke lege. På arbeidsplasser hvor man har å gjøre med etsende væsker, bør man bruke beskyttelsesbriller. Man bør også ha spesielt skylleutstyr og trenet hjelpepersonell til å bruke det.

Stråleskader

Av stråleskader er skader forårsaket av ultrafiolett stråling det vanligste. Det kan være ved snøblindhet, sveisearbeid og ved bruk av høyfjellssol (kvartslampe) eller solarium.

Langt farligere for synet er de skadene som forårsakes ved at man ser direkte på sola, slik man kan gjøre ved solformørkelse. Da fungerer øyets hornhinne og linse som et brennglass, og man får en brannskade i den mest følsomme delen av netthinnen. Det kan føre til varlig nedsatt skarpsyn. Det kreves derfor spesielt mørke brilleglass for at man skal kunne se på en solformørkelse.

Når man skal bruke laserapparater, må man ta spesielle forsiktighetsregler for å unngå øyeskader. Det samme gjelder røntgenstråler. Ved røntgenbehandling i nærheten av øynene må øynene dekkes forsvarlig til.

Brannskader

Brannskader kan skyldes åpen flamme eller varme partikler, for eksempel sigarettglo mot øyet. Skaden består oftest i brannskade i huden og som regel kun overfladisk skade av selve øyeeplet. Det skyldes at man vanligvis lukker øyet av ren refleks og at tårevæsken bidrar til nedkjøling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg