ACE-hemmere er legemidler som hovedsakelig brukes i behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Den virker ved å senke blodtrykket, noe som også gir mindre arbeidsbelastning på hjertet.
ACE-hemmere
Virkning og bruk
ACE-hemmere virker inn på et komplisert system med hormoner kalt RAAS-systemet. Dette systemet regulerer blodtrykket gjennom ulike hormoner og proteiner. ACE-hemmere motvirker omdannelsen av angiotensin-I (inaktiv) til angiotensin-II (aktivt).
Angiotensin-II er et hormon som er viktig for normal regulering av blodtrykket. Angiotensin-II øker blodtrykket både ved å la blodårer trekke seg sammen (vasokonstriksjon) og ved å stimulere produksjonen av hormonet aldosteron i binyrebarken.
Aldosteron hindrer utskillelsen av natrium i urinen. Når det blir dannet mindre angiotensin-II synker blodtrykket, og belastningen på hjertet synker tilsvarende. ACE-hemmere blir derfor brukt i behandlingen av høyt blodtrykk, etter gjennomgått hjerteinfarkt og ved hjertesvikt.
Preparater
Noen eksempler på ACE-hemmere som finnes i Norge er kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril. Legemidlene i denne gruppen brukes gjerne i kombinasjon med stoffer som øker utskillelsen av natrium (vanndrivende midler, spesielt tiazider).
Bruksområder
Stoffer som hemmer dannelsen av aktivt angiotensin ble først oppdaget i giften fra visse slanger, og oppdagelsen førte til utviklingen av flere nye og svært effektive blodtrykksenkende midler.
Bivirkninger
Den vanligste bivirkningen er tørrhoste. I tillegg til tørrhoste, kan ACE-hemmere ha uønskede virkninger slik som nedsatt nyrefunksjon og hyperkalemi. Høy effektivitet og relativt få bivirkninger har gjort ACE-hemmere til svært populære blodtrykksenkende midler.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.