Helicobacter pylori

Årsaken til magesår var tidligere antatt å være stress eller inntak av sterk krydret mat, men da de australske forskerne John Robin Warren og Barry James Marshall i 1982 isolerte H. pylori i prøver fra magen, foreslo de at denne bakterien var årsaken til sykdommene. Teorien deres fikk mye motstand fordi ingen trodde at bakterier kunne leve og vokse under de ekstremt sure forholdene som er i magen (pH 1-2). Warren testet imidlertid hypotesen de hadde framsatt ved å drikke en tett kultur H. pylori, og i løpet av fem dager fikk han symptomer på magesår, som deretter ble kurert med antibiotika.

Dette risikable forsøket førte til en meget viktig oppdagelse; ikke bare var det oppdaget en ny bakterie, men det ble vist med sikkerhet at magesår kan kureres med antibiotika. I 2005 ble Warren og Marshall belønnet med Nobelprisen i medisin og fysiologi for sin oppdagelse.

Det er vist at over 80 prosent av alle tilfeller av magesår og gastritt er forårsaket av denne bakterien. Når den vokser, skiller den ut skadelige toksiner og andre forbindelser. Toksinene ødelegger cellene og vevet omkring bakteriekolonien og forårsaker dermed sår. Andre forbindelser som bakteriene skiller ut påvirker vertscellene i nærheten til å vokse ukontrollert og kan dermed muligens gi opphav til magekreft. Dette er vist i forsøk med ørkenrotter.

I et verdensomspennende forsøk der isolater av H pylori ble undersøkt, viste de seg at bakterien er svært variabel genetisk, og at mange av oss har vår egen genetiske variant. Når de ulike globale variantene ble undersøkt, med tanke på evolusjon og opprinnelse, viste det seg at de sammenfalt med migrasjonen av Homo sapiens fra Afrika for 100 000 år siden. Det betyr at denne bakterien må ha vært med menneskene i hele denne tiden. Resultatene fra de ulike verdensdelene stemmer overens med tilsvarende analyser av mitokondrie DNA.

Helicobacter pylori lever og vokser beskyttet i slimhinnene i magesekken og i øverste del av tynntarmen. Epitelcellene i slimhinnene produserer urea (H₂N-CO-NH₂) som bakterien bryter ned ved hjelp av enzymet urease. Produktet av reaksjonen er CO ₂ og det basiske NH ₃ som nøytralisere syren i omgivelsene. Dermed blir forholdene mer levelige. Bakterien lever på organisk materiale, men er ikke lett å dyrke i laboratoriet. Den er mikroaerofil og tåler bare lav konsentrasjon av oksygen. Bakterien har enzymet hydrogenase og kan derfor skaffe seg mye energi ved å oksidere hydrogengass, H₂, med oksygen O₂ til vann. Hydrogenet er et produkt som andre bakterier i fordøyelsessystemet skiller ut.

De fleste smittes som barn. Helicobacterium pylori smitter sannsynligvis oftest fra person til person, men en tror også at bakterien kan smitte gjennom mat og vann. Hygieniske forhold synes å spille en rolle da forekomsten i land med lave hygieniske standarder er høy og omvendt. Bakterien finnes for eksempel hos 80 prosent av Indias befolkning, mens kun 10–20 prosent av Norges befolkning er smittet. Den er også hyppigere til stede i store familier og i fattige befolkninger.

Forekomsten er høyest blant eldre mennesker, og den er lav blant unge mennesker. Man mener det skyldes at eldre mennesker er vokst opp i en tidsperiode da de hygieniske forholdene var dårligere enn de er i dag. Slik sett betyr det at infeksjon med Helicobacter pylori er en betennelse som vil kunne bli stadig sjeldnere.

Akutt infeksjon gir sannsynligvis oftest ingen symptomer, men kan gi dyspepsi og diaré.

Symptomer som gastritt og magesår oppstår gjerne etter flere år med bærertilstand.

Det kan testes for H. pylori på flere måter: Invasivt ved gastroskopi der det blir tatt prøver fra slimet i magesekken eller fra selve slimhinnen, eller ikke-invasivt ved blodprøve, pusteprøve eller avføringsprøve.

I noen land testes og behandles det bredt for H. pylori. Det er ikke anbefalt i Norge på grunn av risiko for overbehandling og dermed resistensutvikling mot den brukte antibiotikaen.

Det er anbefalt å teste for H. pylori blant annet ved påvist magesår eller atrofisk gastritt, ved jernmangelanemi uten kjent årsak og dersom man har en førstegradsslektning med kreft i magesekken.

De fleste som har H. pylori i magen trenger ikke behandling. Det er kun anbefalt å behandle H. pylori-infeksjon dersom pasienten samtidig har dyspepsiplager og etablert magesår eller øket risiko for magesår eller magekreft.

Behandlingen består oftest av to typer antibiotika (som dreper bakterier) og et kraftig syredempende middel (en protonpumpehemmer).

• magesekken
• magesår
• magekatarr