LDL – Store medisinske leksikon

Lipoproteiner kan deles inn i to typer basert på hvilke apolipoproteiner de har på overflaten. Kylomikroner, VLDL og LDL har apolipoprotein B, mens HDL har apolipoprotein A1. Inni lipoproteinene er det varierende mengde kolesterol og triglyserider.

Lipoproteiner

Av Biorender/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

LDL er en type lipoprotein, altså et transportmedium for fettstoffer i blodet. På folkemunne kalles kolesterolet i LDL-partiklene for det «dårlige» kolesterolet.

Faktaboks

Etymologi: fortkortelse for engelsk low density lipoproteins, 'lipoproteiner med lav tetthet'

LDL er sluttproduktet av triglyseridtransporten i VLDL. Det har vært mye spekulert på om LDL er nødvendig for at alle celler skal ha nok kolesterol, men nyere forskning tyder på at dette ikke er nødvendig. Personer som har levd hele livet med ekstremt lavt LDL-kolesterol (under 0,5 millimol per liter (mmol/l)) har ingen påviselige problemer av det. Videre finnes det nå flere studier der medikamenter har gitt pasienter LDL lavere 0,5 mmol/l uten at det har ført til flere bivirkninger enn hos andre. De fleste normale nyfødte barn også har svært lav LDL-verdi, omkring 0,5 mmol/l.

Fettstoffer i maten blir tatt opp av tarmceller og sendes ut i lymfeårene som kylomikroner. Kylomikron er en type lipoprotein. I de minste blodårene, kapillarene, gir kylomikron fra seg fettstoffer (triglyserider) til celler i vevene og blir til en kylomikronrestpartikkel. Denne tas opp av leveren. Leveren kan sende ut fettstoffer i form av lipoproteinet VLDL. Også denne gir fra seg triglyserider til vevene og blir til LDL. LDL kan så tas opp av leveren igjen.

Fra kylomikron til LDL

Av Biorender/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Oppbygning og innhold

LDL-partiklene er om lag 20–30 nanometer i diameter, og derved betydelig større enn HDL-partiklene som er 8–10 nanometer i diameter.

LDL og HDL er også ulikt konstruert. En viktig forskjell utgjøres av apolipoproteinet eller «bæreproteinet» som bygger opp de ulike lipoproteinene. For LDL er apolipoproteinet det store proteinet apo B. I hver LDL-partikkel er det kun ett eneste apo B, men det er også små mengder andre apolipoproteiner i LDL. Apo B er avgjørende for at kolesterolet har den skadelige effekten med å gi avleiringen av kolesterol i arterieveggen (aterosklerose).

I HDL-partikkelen derimot, er det apolipoprotein A1 som er det viktigste apolipoproteinet, et mye mindre protein som det også kan være flere av per partikkel. Også i HDL er det flere andre apolipoproteiner, slik som apolipoprotein A2.

LDL inneholder forholdsvis mer fettstoffer og mindre proteiner enn HDL. Om lag 80 prosent av LDL består av fettstoffer, hovedsakelig kolesterol, men også en del triglyserider. LDL er også den viktigste transportøren for E-vitamin, karotenoider og ubikinol (koenzym Q10).

LDL og HDL er lipoproteiner som frakter kolesterol og triglyserider i blodet. VLDL lages i leveren og sendes ut i blodårene. I blodårene gir VLDL fra seg triglyserider til kroppens celler. I takt med dette blir den mindre og ender opp som LDL. HDL frakter kolesterol tilbake til leveren.

VLDL, LDL og HDL

Av Biorender/Store norske leksikon/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Måling

Hva som er en normal verdi eller ikke beskrives gjerne som referanseområde. Det er det intervallet 95 prosent av antatt friske personer ligger i med den metoden som er benyttet på det aktuelle laboratoriet. For eksempel oppgir Oslo universitetssykehus referanseområdet for LDL-kolesterol til å være 1,5–4,2 millimol per liter (mmol/l) for kvinner og menn i alder 18–29 år, økende til 1,9–4,8 mmol/l i alder 30–49 år og til 2,1–4,9 mmol/l i alderen 50–79 år. Disse referanseområdene baserer seg på undersøkelse fra 2004 der man benyttet en direkte målemetode og ikke Friedewalds formel (se lipoproteiner).

Å ha en verdi som er statistisk sett normalt i forhold til referanseområdet betyr ikke nødvendigvis at man har en optimal verdi for kroppen. I 2021 ble over 270 000 personer behandlet for til sammen rundt 650 000 tilfeller av hjerte- og karsykdommer i Norge. I dagens situasjon kan 28 prosent av befolkningen i Norge regne med å dø av hjerte- og karsykdommer.

Hva som er ønskelig nivå av LDL-kolesterol avhenger av hva slags risikokategori en person tilhører:

Risikokategori for hjerte- og karsykdom	Eksempel på hva som kan gi slik risiko*	Behandlingsmål
Meget høy risiko	Påvist aterosklerotisk hjertesykdom	LDL under 1,4 mmol/l
Høy risiko	Ukomplisert diabetes i mer enn 10 år	LDL under 1,8 mmol/l
Moderat risiko	Ukomplisert diabetes i mindre enn 10 år	LDL under 2,6 mmol/l
Lav risiko	Lav risiko beregnet med risikokalkulator	LDL under 3,0 mmol/l

*Det er flere og mer detaljerte angivelser på hva som gir plassering i de ulike risikokategoriene. En slik vurdering bør normalt gjøres av lege.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fettstoffskiftet

Kjetil Retterstøl

Overlege, professor, Universitetet i Oslo