LSD er et hallusinogent rusmiddel som tidligere også har vært forsøkt brukt medisinsk. I løpet av 2000 tallet har det vært en fornyet interesse for bruken av LSD i psykiatrien.

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for lysergsyredietylamid

Også kjent som

lysergid

Virkning

LSD kan påvirke en rekke forskjellige signalstoffsystemer i hjernen. Hovedvirkningene av stoffet er knyttet til dets sammensatte påvirkning av synapser i sentralnervesystemet som benytter serotonin som signalstoff. Denne påvirkningen kan forklare virkninger som forvrengning av sanseinntrykk, illusjoner og hallusinasjoner. Illusjonene og hallusinasjonene vil hyppigst omfatte synet, men kan også opptre som hørsels-, lukt-, smaks- og berøringsillusjoner/-hallusinasjoner.

Forskjellige sanseinntrykk kan oppleves å gå over i hverandre, det vil si at man «ser» musikk eller «hører» farger. Opplevelsen av endrede sanseinntrykk kan variere sterkt fra gang til gang. Tankekontrollen kan også forstyrres i en grad slik at det nærmest oppstår en akutt psykose. Andre virkninger er rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet), kvalme, brekninger, sammentrekning av blodårer, rask puls, blodtrykksstigning, utvidelse av pupillene, skjelvinger og temperaturstigning.

Anvendelse

På 1950- og 1960-tallet ble effekten av LSD mot angst, depresjon og annen rusmiddelavhengighet undersøkt i kliniske studier. Resultatene var ikke tilfredsstillende, og forsøkene ble oppgitt. Etter utstrakt misbruk av stoffet klassifiserte FN LSD og andre psykedeliske stoffer, som stoffer med misbrukspotensial og mulighet for alvorlige negative helseeffekter. I dag foregår det likevel kliniske studier på om LSD kan ha en fremtidig plass i angstbehandling.

LSD brukes i dag først og fremst som ulovlig rusmiddel. Det kan inntas ved injeksjon og røyking, men først og fremst ved inntak gjennom munnen. Virkningene begynner å inntre kort tid etter inntak og når maksimal effekt etter tre til fem timer. Den totale varigheten av en enkelt LSD-rus vil kunne være fra seks til tolv timer. Virkningene ved gjentatt dosering vil være redusert, og kan nærmest forsvinne dersom LSD brukes flere dager på rad.

Risiko

Risikoen ved bruk av enkeltdoser LSD er knyttet til rusvirkningene, som kan forårsake at en påvirket personen for eksempel kan komme ut for ulykker. Dette skyldes endrede sanseopplevelser, som også kan virke ubehagelige og skremmende, også kalt «bad trips». Kortvarige psykotiske tilstander kan også oppstå som et resultat av LSD-rus. Voldsbruk og selvpåførte skader er rapportert under rusen.

Ved vanlige brukerdoser anses LSD som lite skadelig for kroppen. Rene overdosedødsfall synes ikke å være rapportert for LSD, men alvorlige og akutte medisinske tilstander har inntrådt i noen tilfeller etter inntak av meget store doser. Gjentatt bruk av LSD fører til uttalt toleranse, slik at den mister effekt ved gjentatt bruk selv om man øker dosene. LSD anses som lite avhengighetsskapende, selv om noen brukere rapporterer en viss grad av avhengighet. Bruk av LSD kan etterfølges av senere «flashbacks», men dette er trolig en uvanlig komplikasjon ved vanlig rekreativ bruk.

Utbredelse

LSD-bruken i Norge synes å vise en økende tendens de siste årene. Sammenlignet med andre narkotikatyper er den beslaglagte mengden liten, men stoffet synes likevel å ha en økende popularitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Georg Kjøll

Denne artikkelen er slått sammen med en oppføring i Store norske leksikon, hvor et spørsmål i kommentarfeltet tok opp blant annet sammenhengen mellom LSD-bruk, flashbacks og andre påståtte skadevirkninger. Redaktør Thale K. Olsen ga følgende supplerende opplysninger til artikkelen: "De skadelige konsekvensene av LSD har vært, og er, omdiskutert. Det er likevel enighet om at stoffet ikke medfører store direkte fysiske skadevirkninger, og at det har et lavt avhengighetspotensiale. Det finnes kun et fåtall nyere studier som undersøker effekten av LSD hos mennesker - veldig mye av den tilgjengelige forskningen ble utført på 50- og 60-tallet, før stoffet ble forbudt - men den vitenskapelige interessen for LSD har likevel økt de siste 10-15 årene. Når det gjelder "flashbacks"; "hallucinogen persisting perception disorder" eller HPPD, viser jeg til en review-artikkel av Halpern og Pope ("Hallucinogen persisting perception disorder: what do we know after 50 years?". Drug and Alcohol Dependence 2003;69:109-119). Forfatterne gjennomgår her tilgjengelig forskning på området, og konkluderer med at HPPD nok er en reell, men uvanlig/sjelden senvirkning av psykoaktive stoffer, inkludert LSD. Videre nevner de at risikoen for å utvikle HPPD ser ut til å være lavere når LSD inntas i kontrollerte omgivelser eller i forskningsøyemed. De understreker imidlertid også at det er vanskelig å trekke noen videre konklusjoner, ettersom de få publiserte studiene som finnes er vanskelige å tolke i lys av de nåværende diagnosekriteriene for HPPD."

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg