LSD

LSD kan påvirke en rekke forskjellige signalstoffsystemer i hjernen. Hovedvirkningene av stoffet er knyttet til dets sammensatte påvirkning av synapser i sentralnervesystemet som benytter serotonin som signalstoff. Denne påvirkningen kan forklare virkninger som forvrengning av sanseinntrykk, illusjoner og hallusinasjoner. Illusjonene og hallusinasjonene vil hyppigst omfatte synet, men kan også opptre som hørsels-, lukt-, smaks- og berøringsillusjoner/-hallusinasjoner.

Forskjellige sanseinntrykk kan oppleves å gå over i hverandre, det vil si at man «ser» musikk eller «hører» farger. Opplevelsen av endrede sanseinntrykk kan variere sterkt fra gang til gang. Tankekontrollen kan også forstyrres i en grad slik at det nærmest oppstår en akutt psykose. Andre virkninger er rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet), kvalme, brekninger, sammentrekning av blodårer, rask puls, blodtrykksstigning, utvidelse av pupillene, skjelvinger og temperaturstigning.

På 1950- og 1960-tallet ble effekten av LSD mot angst, depresjon og annen rusmiddelavhengighet undersøkt i kliniske studier. Resultatene var ikke tilfredsstillende, og forsøkene ble oppgitt. Etter utstrakt misbruk av stoffet klassifiserte FN LSD og andre psykedeliske stoffer, som stoffer med misbrukspotensial og mulighet for alvorlige negative helseeffekter. I dag foregår det likevel kliniske studier på om LSD kan ha en fremtidig plass i angstbehandling.

LSD brukes i dag først og fremst som ulovlig rusmiddel. Det kan inntas ved injeksjon og røyking, men først og fremst ved inntak gjennom munnen. Virkningene begynner å inntre kort tid etter inntak og når maksimal effekt etter tre til fem timer. Den totale varigheten av en enkelt LSD-rus vil kunne være fra seks til tolv timer. Virkningene ved gjentatt dosering vil være redusert, og kan nærmest forsvinne dersom LSD brukes flere dager på rad.

Risikoen ved bruk av enkeltdoser LSD er knyttet til rusvirkningene, som kan forårsake at en påvirket personen for eksempel kan komme ut for ulykker. Dette skyldes endrede sanseopplevelser, som også kan virke ubehagelige og skremmende, også kalt «bad trips». Kortvarige psykotiske tilstander kan også oppstå som et resultat av LSD-rus. Voldsbruk og selvpåførte skader er rapportert under rusen.

Ved vanlige brukerdoser anses LSD som lite skadelig for kroppen. Rene overdosedødsfall synes ikke å være rapportert for LSD, men alvorlige og akutte medisinske tilstander har inntrådt i noen tilfeller etter inntak av meget store doser. Gjentatt bruk av LSD fører til uttalt toleranse, slik at den mister effekt ved gjentatt bruk selv om man øker dosene. LSD anses som lite avhengighetsskapende, selv om noen brukere rapporterer en viss grad av avhengighet. Bruk av LSD kan etterfølges av senere «flashbacks», men dette er trolig en uvanlig komplikasjon ved vanlig rekreativ bruk.

LSD-bruken i Norge synes å vise en økende tendens de siste årene. Sammenlignet med andre narkotikatyper er den beslaglagte mengden liten, men stoffet synes likevel å ha en økende popularitet.

• rusmidler
• psykedeliske stoffer