Whipples operasjon

Operasjonsmetoden kan være aktuell ved bukspyttkjertelkreft, ved kreft i nedre galleganger, eller svulster utgående fra tolvfingertarmen eller ampulla Vateri. Operasjonen kan også utføres ved tilstander som er godartede eller diagnosen usikker (hvor kreft ikke sikkert kan utelukkes), eller ved potensielle forstadier til kreft (cyster i bukspyttkjertelen).

Hodedelen av bukspyttkjertelen og hele tolvfingertarmen inkludert en del av øverste tynntarm (ned til Treizke ligament) fjernes sammen med distale gallegang og galleblære. Ved den originale Whipples operasjon ble nederste del av magesekken fjernet, nå gjøres ofte såkalt pylorusbevarende inngrep hvor magesekken bevares.

Etter svulsten er fjernet sammen med de nevnte organene, så kobles magesekk, gallevei og pankreasgang i gjenværende del av pankreas til tynntarmen, noe som gir totalt tre skjøter (anastomoser) som skal gro sammen etter operasjonen. Operasjonen er omfattende, men samtidig den eneste muligheten for helbredelse hos pasienter med kreft i bukspyttkjertelen eller i det periampulære området (ampullen, duodenum, distale gallevei og pankreashodet).

Inngrepet er tilheftet en viss risiko for både død og komplikasjoner (mortalitet og morbiditet), men dødeligheten er redusert til mindre enn fem prosent.

De vanligste komplikasjonene er forsinket ventrikkeltømming, infeksjoner etter operasjonen, blødning, eller lekkasje fra skjøten mellom tynntarm og galle (gallelekkasje) eller bukspyttkjertel (ved fistel fra bukspyttkjertelen).

Sistnevnte er den mest fryktede komplikasjonen da den kan være tilheftet fare for infeksjon, blodforgiftning og langvarig sykehusopphold i en del tilfeller. Operasjonen utføres nå kun på sykehus i Norge med spesialkompetanse på kirurgisk behandling av lever- og bukspyttkjertelsykdommer. Noen pasienter kan utvikle diabetes eller få fordøyelsesbesvær etter operasjonen.

Navn etter den amerikanske kirurgen Allen O. Whipple (1881–1963).

• fordøyelseskanal
• bukspyttkjertelkreft
• bukspyttkjertel