Adhesjonsmolekyler er molekyler på celleoverflaten som bidrar til å binde celler sammen, eller binde celler til basalmembranen eller intercellulærsubstansen.

Faktaboks

Etymologi
av latin ad, ‘til’ og haerere, ‘holde, klebe’

Kadheriner, integriner og selektiner er tre viktige grupper adhesjonsmolekyler. Defekter i de to sistnevnte kan blant annet medføre at de hvite blodcellene får redusert vandringsevne (leukocyttadhesjonsdefekter, LAD), noe som gir økt infeksjonstendens.

Adhesjonsmolekyler på overflaten av cellene på innsiden av arteriene, endotelet, er av vesentlig betydning for utvikling av aterosklerose, som oppfattes som en kronisk, lavgradig betennelse. Graden av aterosklerose kan avspeiles i konsentrasjonen av visse adhesjonsmolekyler som kan påvises i små mengder, ofte i konsentrasjoner ned mot nanogram/milliliter, i blodsirkulasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg