akillessene

Akillessenen. Knehasen og leggens bakside.

Av /KF-arkiv ※.

Akillestendinose er en smertetilstand i akillessenen. Dette er en av de vanligste belastningsskadene hos idrettsutøvere, særlig hos løpere og mosjonister.

Faktaboks

Uttale

-tendin'ose

Etymologi

av tendo, 'sene'og -ose, 'tilstand'

Også kjent som

tilstanden kalles ofte feilaktig for akillessenebetennelse, men det er sjelden betennelsesforandringer til stede

Årsak

Akillestendinose skyldes overbelastning av senen, oftest på grunn av for rask økning i treningsmengde eller treningsintensitet. Andre faktorer som også kan spille inn er løping på hardt underlag, løping i kaldt klima, dårlig tilpassede sko uten tilfredsstillende støtdemping.

Enkelte er spesielt utsatt for tilstanden på grunn av aksefeil i ankelleddet (pronasjonsfot) eller kneledd (økt valgusvinkel). Belastningen fører til nedbrytning av akillessenen.

Symptomer

Smerte er hovedsymptomet. I begynnelsen er det smerte etter aktivitet som forsvinner etter en tids hvile. Seinere vil det være smerte under selve aktiviteten, som etter hvert vedvarer også i hvile. Morgenstivhet og -smerter er typiske tidlige tegn.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved å kjenne på senen (palpasjon). Det er vanligvis hevelse og distinkt smerte. Oftest er smerten sterkest over sentraldelen av senen, 5–10 centimeter over senefestet på hælen. Overgangen mellom sene og muskelen samt sene og hælben er ofte helt smertefri. Hos enkelte kan imidlertid de viktigste forandringene sitte i senefestet ned mot hælbeinet.

Ultralyd- og MR-undersøkelse vil vise en fortykket sene.

Behandling

I tidlig fase er det ofte tilstrekkelig med avlastning, tøyninger av leggmuskulaturen og alternativ trening. I treningen inngår også korreksjon av utløsende årsaker, som for eksempel overpronasjon og treningsfeil.

Ved start av løping kan man bruke støtdempende hæloppbygg i skoen og eventuelt en korrigerende innleggssåle i tillegg.

I kroniske tilfeller har eksentrisk styrketrening av leggmuskulaturen vist gode resultater. Denne treningen må utføres regelmessig, to ganger daglig i inntil tre måneder, med gradvis økende belastning. Hos enkelte pasienter kommer man ikke til målet med slik behandling. Da kan man forsøke injeksjoner med skleroserende middel (polidokanol) eller operasjon hvor man fjerner nedbrutt vev fra selve senen.

Prognose

Prognosen er god. De aller fleste blir helt eller delvis symptomfrie, og kan gjenoppta sin normale idrettsaktivitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg