Ansiktsmaske er i akuttmedisinsk sammenheng en maske av plast eller silikon som plasseres foran ansiktet for å tilføre oksygen og/eller bidra til ventilasjon.

Ansiktsmaske er også et annet navn på munnbind som brukes for å unngå spredning av smitte. Se munnbind.

Maske som dekker nesen og munnen

Ansiktsmasken har en myk (ofte luftfylt) ytterkant, noe som gjør at den slutter tett til ansiktet uten at det oppstår luftlekkasje når den legges over nesen og munnen med et fast trykk. Når en bruker tett ansiktsmaske, blir det mulig å tilføre opptil 100 prosent oksygen i innåndingsluften.

Man bruker ansiktsmaske først og fremst sammen med ventilasjonsbag for å ventilere pasienter i akuttsituasjoner, eller under innledningen av generell anestesi (narkose). Se også overtrykksventilasjon. Ved kortere anestesier der pasienten puster normalt kan man tilføre anestesigasser via ansiktsmaske under hele prosedyren. Det finnes også tilsvarende designede masker hvor man i stedet for å bruke en tilkoblet ventilasjonsbag kan blåse luft selv igjennom en ventil og inn i personen (for eksempel PocketmaskTM), som først og fremst brukes under hjerte-lungeredning (HLR) hos personer med hjertestans.

Oksygenmaske

Dette er en mer eller mindre tett maske som brukes til å tilføre ekstra oksygen, og dermed øke oksygeninnholdet i innåndingsluften hos våkne pasienter. I motsetning til masken beskrevet over, forutsetter denne masken at personen puster selv. Slike masker kan ha et tilkoblet reservoar for oppsamling av oksygen fra en tilkoblet oksygenflaske, slik at luften som puster inn nærmer seg en konsentrasjon på 100 prosent oksygen (såkalt reservoar-maske)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg