arbeidsteknikk

Menneskekroppen er bygget for variert bevegelse og belastning, som under jakt, klatring og sanking, og ikke for et ensformig arbeid der en står i ro ved en arbeidsbenk eller sitter stille foran en dataskjerm. Det er naturlig for kroppen å veksle mellom sittende, stående og gående arbeid. Ingen arbeidsstilling eller -bevegelse er over lang tid helsefremmende. Det er ikke mulig å sitte «riktig» flere timer i strekk. Sitter man lenge, så er problemet det at man sitter, ikke hvordan man sitter. Det samme gjelder for ensformig stående eller gående arbeid. Dersom arbeidet er ensformig, bør det legges inn hyppige pauser på 5–10 minutter, eventuelt også «mikropauser» på noen få sekunder til kortvarig avspenning.

Ved statisk muskelarbeid (holdearbeid) skjer det ingen bevegelse, og de samme musklene er sammentrukket hele tiden. Det fører til redusert blodgjennomstrømning og ernæring av muskler og ledd, slik at belastningsskader lett kan oppstå.

Store og sterke muskelgrupper og ledd, for eksempel i sete og beina, bør belastes mer enn de mindre og svakere, i rygg, skuldrer og nakke. Belastningen bør også fordeles på flere muskelgrupper og ledd i stedet for en ensidig belastning av få muskelgrupper. Arbeid bør helst utføres med leddene i nær mellomstilling. Funksjon og styrke blir dårligere nær yttervinkelen av leddenes bevegelsesområde.

Generelt gjelder det at man bør arbeide nær inntil kroppen. Når armene er strukket ut fra kroppen, eller når ryggen er fremoverlutende, utsettes skuldrene og ryggen for større statisk belastning. Løft av gjenstander langt ut fra kroppen gir vesentlig større belastning på skuldrer og rygg enn dersom den samme gjenstanden løftes nær inntil kroppen.

Arbeid over skulderhøyde bør unngås, fordi det krever statisk muskelarbeid, og derfor er svært belastende. Likeledes bør arbeid under knehøyde unngås på grunn av uheldig belastning på knær og rygg. Når én bestemt stilling inntas og holdes en stund, vil selv tilsynelatende lett arbeid raskt gi overbelastning på grunn av statisk muskelbruk.

Når det er mulig, bør forflytninger deles opp i flere lettere trinn. Skyving er mindre belastende enn å løfte og bære. Steinstøttene på Påskeøya ble flyttet ved at statuene ble bikket og vrikket fremover. Den delen av statuen som var løftet opp, gav mindre friksjon.

Man bør arbeide mest mulig rett foran kroppen og ikke med kroppen dreid. Kroppen bør belastes symmetrisk. Hvis man skriver på tastatur fra mange dokumenter, bør man plassere dokumenter på begge sider slik at belastningen på nakken blir symmetrisk.

Arbeid bør utføres i den beste høyde. Ved tungt arbeid med relativt store gjenstander, er hoftehøyde best. Ved lettere arbeid med fri armbevegelse, er den beste arbeidshøyden vanligvis like under albuenivå. Ved presisjonsarbeid er det behov for å ha synsobjektene nær øynene, men arbeidsbordet bør ikke være så høyt at skuldrene må heises opp.

Når løft ansees forsvarlig og nødvendig, utføres det med gjenstanden som løftes nær inn til egen kropp, med bena litt fra hverandre, med bøy i hofter, knær og ankler og med ryggen rett og minst mulig fremoverlutende. Rett før en løfter, bør en puste inn og så holde pusten mens en utfører løftet. Det buktrykket som oppstår bidrar blant annet til å stive av buken og korsryggen, slik at faren for korsryggskade blir mindre. Bøyd og dreid rygg under løftet belaster mellomvirvelskivene så mye at det øker faren for ryggskader.

Bruk av ulike former for skotøy viser betydningen av utstyret for arbeidsteknikken. Det er nødvendig å tilrettelegge arbeidsmiljøet: alt fra sko, klær, maskiner, møbler og redskaper til romutformingen og arbeidets organisering, slik at det er mulig å utvikle god arbeidsteknikk og unngå belastningsskader.

En viktig gruppe utstyr er de som minsker friksjonen mot underlaget gjennom å skape en glide- eller rulleflate under gjenstanden som skal forflyttes. I andre tilfeller er det viktig å skape større friksjon, for eksempel mellom føttene og underlaget når noe skal skyves eller trekkes.

En stor gruppe hjelpemidler er de ergonomisk tilpassede håndredskapene.

Arbeidstid ved skjerm bør være maksimum seks timer per dag, med stor frihetsgrad hvis man skal unngå helseplager og sykefravær. Det bør legges inn pauser på 10 minutter for hver arbeidstime ved skjerm og «mikropauser» på noen sekunder innimellom til avspenning. Helst bør arbeidsdagen og oppgavene legges opp slik at det blir variasjon mellom sittende, stående og gående arbeid.

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettlidelser, også kalt belastningsskader, er et stort helseproblem og en av de største enkeltårsakene til fravær i arbeidslivet. Det har uheldige konsekvenser for den enkelte som rammes, for bedriftene og for samfunnet som påføres store utgifter. Det er derfor gode grunner til å planlegge arbeidsforholdene godt og legge vekt på best mulig arbeidsteknikk. Direktoratet for Arbeidstilsynet har utgitt flere nyttige og praktiske forskrifter på dette området.

• arbeidsmiljø
• arbeidsmedisin