Armen er lemmet som danner en forbindelse med kroppen (truncus) via skulderens ledd og muskler.

Hos aper og mennesker er forlemmene utviklet til armer, det vil si til arbeidsorganer som kan bidra til å gripe, holde fast og bearbeide gjenstander. Men det er kun hos mennesket at armene har blitt helt frigjort fra arbeidet med å transportere kroppen omkring. De store apene, som i forhold til menneskene har lange armer og korte bein, bruker i stor grad armene som bevegelsesorganer, både under klatring i trærne og som støtte under gange på bakken.

Hos mennesket spiller armene også en stor rolle for balansen, både i stående stilling og under gange og løp. Hos folk som har vanskelig for å gå, kan armene overta støtten til noe av bevegelsen ved bruk av stokk eller krykker.

I anatomisk forstand omfatter armen strengt tatt bare overarm (brachium) og underarm (antebrachium), men fordi armens funksjon blant annet er å bevege hånden, og den selv beveges i skulderen, blir også skulder og hånd kort omtalt her. Skulder, overarm, underarm og hånd kalles under ett for overekstremiteten. Overekstremitetene kommer til syne hos fosteret allerede i løpet av femte svangerskapsuke. Skjelettet har mange prinsipielle likheter med underekstremiteten (beinet).

Skulderen

Skulderen

Skulder. Skulderleddet (articulatio humeri) sett forfra, med og uten tilhørende muskulatur.

Av /NTB Scanpix ※.

Skulderen danner leddforbindelsen mellom armen og kroppen. Selve skulderskjelettet består av kragebeinet (clavicula) og skulderbladet (scapula), som er forbundet til overarmen med et kuleledd. Skulderens muskulatur bidrar dels til armens og skulderens bevegelse, dels til å feste overarmen til skulderbladet og å overføre krefter fra armen over på kroppen (truncus).

Vi skiller mellom skulderleddet (articulatio humeri) som er forbindelsen mellom overarmsbeinet og skulderbladet, og skulderbuen som danner forbindelsen mellom skulderbladet og kragebeinet. Bevegelser i skulderleddet gjør det mulig å føre armen ut fra kroppen, mens skulderbuebevegelser bare blir en slags rotasjon av skulderen, som når vi holder hendene i bukselommene.

Armhulen

Armhulen (axilla) ligger under skulderleddet. Her passerer de store blodåre- og nervestammene mellom kroppen og armene.

Skjelett

Overarmen

Overarmen består av én knokkel: overarmsbeinet (humerus). Det øverste leddhodet (caput humeri) er en halvkule som er vendt litt inn mot kroppen og danner ledd med skulderbladet. Leddet har en kort hals (collum humeri), hvor vi finner to beinknuter (tuberculum majus & minus) som er feste for noen av skuldermusklene (rotatormansjetten).

Formen på leddhodet tilsier at overarmsbeinet kan beveges i alle retninger. Det er kroppens mest bevegelige ledd. Det nedre (distale) leddhodet er både valse- og kuleformet og danner albueleddet sammen med knoklene i underarmen. På hver side av leddflaten finner vi den indre og ytre albueknoken (epicondylus medialis & lateralis) som kan kjennes under huden, og som danner feste for muskler til underarmen og hånden.

Underarmen

Underarmens skjelett består av to knokler: albuebeinet (ulna) og spolebeinet (radius). Man kan kjenne kanten av albuebeinet fra albuespissen og ned til håndleddets lillefingerside. Spolebeinets kant kan man kjenne på tommelfingersiden. Når man skal angi sted på underarmen, bruker man ofte betegnelsen ulnart og radialt. Beliggenheten på underarmens for- og bakside beskrives med ordene volart og dorsalt etter de latinske betegnelsene for håndflaten (vola manus) og håndbaken (dorsum manus). Albuebeinet har et kroklignende fremspring (olecranon). Dette griper om den valseformede leddflaten på overarmsbeinet (trochlea humeri) og danner dermed et hengsel- eller skrueledd i albuen.

Spolebeinet er forbundet med overarmsbeinet i et kuleledd, og med albuebeinet i to dreieledd: ett ved albuen og ett ved håndleddet. Ved hjelp av disse leddene kan spolebeinet beveges til både å rotere og krysse over albuebeinet, slik at hånden kan dreie med håndflaten vendt fremover eller bakover, og samtidig følge albuebeinets bevegelser i albueleddet. Når håndflaten vender fremover eller oppover (supinasjon), er underarmsbeina parallelle. Når håndflatene vender bakover eller nedover (pronasjon), krysser spolebeinet over albuebeinet. Når armen henger passivt ned, inntar de to beina en mellomstilling.

Bevegelser

arm

Arm. Håndens og armens bevegelser.

arm
Av /KF-arkiv ※.

I skulderen beveger overarmen seg omkring tre akser som står vinkelrett på hverandre:

  1. fremover og bakover (fleksjon og ekstensjon, også kalt anteversjon og retroversjon), rundt en horisontal akse i frontalplanet,
  2. ut fra og inn mot kroppen (abduksjon og adduksjon), rundt en horisontal akse i sagittalplanet,
  3. innover- og utoverrotasjon rundt overarmens lengdeakse. I albueleddet foregår strekk og bøy av underarmen, foruten vridning sammen med hånden (supinasjon og pronasjon).

Muskulatur

Arm.

Armen i tverrsnitt. Øverst: Tverrsnitt av høyre underarm midtveis mellom albue og håndledd, volarsiden oppover. Nederst: Tverrsnitt av høyre overarm midtveis mellom skulder og albue, ventralsiden opp.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Overarmsmusklene

Underarmen bøyes av kraftige muskler. Musculus biceps brachii har et langt og et kort hode som begge springer ut fra skulderbladet og fester seg på spolebeinet (radius); den kan også føre armen fremover, samtidig som den virker som en supinator for underarmen. Under bicepsmuskelen ligger den dype armbøyemuskelen (musculus brachialis). Den springer ut fra selve overarmsbeinet og fester seg på albuebeinet. Den kan derfor bare bøye underarmen. Fra underarmssiden hjelper musculus brachioradialis til med å bøye albueleddet.

Strekkemuskelen på baksiden av overarmen har tre hoder (musculus triceps brachii): ett langt springer ut fra skulderbladet, mens to korte har utspring på selve overarmsbeinet. Det lange hodet kan føre armen bakover i skulderleddet (retroversjon). Alle de tre hodene forener seg i en bred sene som fester seg på albuen (olecranon), slik at underarmen kan strekkes i albueleddet. Mellom denne og huden ligger en liten slimpose (bursa) som beskytter senen og knokkelen mot direkte trykk.

På hver side av overarmsbeinets nedre del går det to kraftige bindevevsbånd ut (septa intermuscularia), ett til hver side, som tjener som feste for overarmsmusklene. Det mediale septum kan kjennes som en streng under, like over den indre albueknoken.

Underarmsmusklene

Underarmsmusklene kan deles i to grupper: bøyemuskler og strekkemuskler til håndledd og til fingerledd. Bøyemusklene ligger på underarmens volarside (håndflateside). De fleste går ut fra den indre albueknoken (epicondylus medialis) på overarmsbeinet. De tilsvarende strekkemusklene ligger på underarmens dorsalside (håndryggsiden), de fleste går ut fra overarmsbeinets ytre albueknoke (epicondylus lateralis). Musklene kan deles inn i overflatiske, dype, korte og lange. I underarmen finnes det dessuten muskler som får hånden til å dreie (pronasjon/supinasjon).

En stor del av bevegelsene i håndleddet og fingerleddene skjer ved hjelp av underarmsmusklene. De er utstyrt med lange sener som går under sterke bånd rundt håndleddets for- og bakside. Senene fester seg på håndrotsknokler, mellomhåndsknokler og fingerknokler. Håndmusklene som kommer fra underarmen kalles lange muskler. I selve hånden finnes det korte muskler som bare beveger fingrene.

Blodårer

Arterier

arm

Armens arterier.

arm
Av /KF-arkiv ※.

Armen får blodtilførsel fra arteria subclavia, som går mellom kragebeinet og øverste ribbein. Den fortsetter gjennom armhulen (axilla) som arteria axillaris og ned langs overarmens innside som arteria brachialis. Her kan pulseringen fra arterien kjennes.

Ved albuen deler arterien seg i to grener: arteria ulnaris som følger albuebeinet, og arteria radialis som følger spolebeinet. Arteria radialis kommer frem til overflaten ved håndleddets tommelfingerside. Her kan man føle pulsen ved å trykke arterien lett mot spolebeinet (radius). I håndflaten har de to arteriene bueformede forbindelser (anastomoser), med blodkar ut til fingrene.

Vener

arm

Armens dype vener.

arm
Av /KF-arkiv ※.

Armens dype vener, som fører blodet tilbake til hjertet, følger nesten over alt arteriene og deres forgreninger, og har samme lokaliseringsnavn (for eksempel vena axillaris). Når kroppen vil kvitte seg med overskuddsvarme, ledes mye av blodet gjennom det overflatiske venenettet i underhuden. Dette kan sees tydelig på håndbaken og underarmen (store årer når det er varmt, små/usynlige årer når det er kaldt). Fra disse venene kan det tas blodprøver, og her gis også de fleste innsprøytningene i blodet.

Lymfeårer

Lymfeårene fra hånden og underarmens ytre bløtdeler løper også i underhuden. Ved betennelsestilstander kan de bli synlige som røde striper i huden (lymfangitt).

Nerver

Armens nerver
Skjematisk fremstilling av armnervefletningen (plexus brachialis) med armens hovednerver.
Armens nerver
Av .

De nervene som forsyner armen, har alle både sensoriske fibre (følenerver) og motoriske fibre (bevegelsesnerver). De kommer fra armnervefletningen (plexus brachialis) som går ut fra ryggmargens nedre halsparti (segmentene C5–T1). Det dannes tre hovednerver fra armnervefletningen:

Nervus radialis

Nervus radialis er armens største nerve. Den løper på baksiden av overarmen mellom deler av muskelen her og avgir både sensoriske og motoriske fibre til denne. Den avgir også en nerve til armhulen (nervus axillaris), og passerer albueleddet foran den ytre albueknoken. I underarmen forsyner den de musklene som strekker håndleddet og fingrenes ledd.

Nervus ulnaris

N ervus ulnaris løper langs innsiden av overarmen, passerer bak mediale (indre) albueknoke, og fører motoriske fibre til flere mindre muskler i hånden, spesielt på lillefingersiden, samt sensoriske fibre fra fjerde (noen ganger også tredje) til femte finger.

Nervus medianus

Nervus medianus går på innsiden av overarmen nedover underarmens bøyeside. Den passerer under håndleddsligamentet (retinaculum flexorum) sammen med fingrenes bøyesener. I denne håndleddskanalen (canalis carpi) er det temmelig trangt, og nerven kan derfor klemmes dersom det ved overbelastning oppstår betennelser med opphovning her (seneskjedebetennelse), eller blødning ved skader.

En fjerde nerve i armen som er av betydning er nervus musculocutaneus. Den løper på overarmen mellom de to bøyemusklene der, som den sender motoriske fibre til. Dessuten sender den sensoriske fibre til huden på overarmens utside. Hvis nerven skades, kan pasienten ha vansker med å bøye armen i albuen. Huden i de områdene den forsyner, blir mer eller mindre følelsesløs.

Sykdommer i armen

Sykdommer i armen er i hovedsak lidelser i sener, muskler og nerver (brachialgi). Armbrudd skjer især i radius' distale ende, da denne knokkelen er fastere forbundet med hånden enn hva ulna er.

Overanstrengelse av underarmsmusklene ved langvarig, ensformig muskelbruk eller uheldige arbeidsstillinger kan forårsake betennelser (seneskjedebetennelse). Ofte er yrkesgrupper utsatt hvor hånden brukes til å skru med. Også sportsutøvere kan ofte skade både hender og armer. Irritasjon av slimposen over albuespissen kan gi opphovning, (bursitt).

Mange nervelidelser kan gi symptomer fra muskler og nerver i armen, men symptomene er som regel mer uttalte for musklene i hånden. Lidelser i blodkarene sees sjeldnere enn i beina, og gir dessuten svakere symptomer. Smerter i armen kan også opptre ved sykdommer i andre organer. Skade i halsvirvelsøylen kan føre til smerter i armen og svekkelse av muskulaturen i arm og hånd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg