aversjonsbehandling

Aversjonsbehandling, behandlingsmetode som har til hensikt å vekke avsky (aversjon) mot skadelige stoffer som man er blitt avhengig av, eller vekke avsky for bestemte situasjoner eller stimuli som er forbundet med uønskede handlinger som stadig gjentaes. Behandlingen bygger på læringsteori. Hvis inntak av et stoff eller en bestemt handling eller en bestemt situasjon alltid fører til fysisk og psykisk ubehag, vil personen etter hvert lære å knytte handlingen eller situasjonen og ubehaget sammen. Over tid vil dette føre til at kroppen og psyken reagerer, selv om middelet som fremkaller ubehagsreaksjonen ikke lenger er tilstede.

Hos mennesker er aversjonsbehandling særlig forsøkt ved avvenning av alkoholisme (brekkmiddel over lengre tid sammen med alkohol). Et alternativ er behandling med disulfiram (antabus), et middel som gir sterkt kroppslig ubehag og sykdomsfølelse hvis personen drikker alkohol.

Hos dyr er også andre former for aversjonsbehandling brukt (for eksempel elektriske halsbånd for å gjøre hunder «sauerene»).

Fysisk straff hvis en person utfører en uønsket handling har tidligere i noen tilfelle vært brukt i «behandlingen» av psykisk utviklingshemmede med store adferdsavvik, men slik «behandling» har møtt stor kritikk og er i dag ikke akseptert.