Bandasjering

Bandasjering. A. Albueforbinding (brukes særlig som trykkforbinding). Forbindingen festes med en sirkulær «tur» omkring den bøyde albuen. Deretter legges turene skiftevis opp omkring overarmen og ned om underarmen. «Turene» krysser hverandre i albuegropen. Hver «tur» skal dekke to tredeler av den foregående. Forbindingen festes på overarmen. B. Håndforbinding. Man begynner med et par sirkulære «turer» omkring hånden. Deretter føres bandasjen skrått opp omkring håndleddet (a) og festes med en sirkulær «tur» før den på ny føres ned over håndbaken (b). Man avslutter med et par sirkulære «turer» omkring håndleddet (c). Denne metoden brukes også til forbinding av vristen. C. Fingerforbinding. Hvis skaden sitter i fingertuppen, legger man bindet dobbelt langs fingeren opp over tuppen og fester det med «turer» i sirkel eller i spiral. Deretter føres bindet i en sirkulær «tur» omkring håndleddet. Derfra føres det tilbake omkring fingeren, før det festes med en sirkulær «tur» omkring håndleddet. D. Kne- og hælforbindinger legges på samme måte som albueforbindingen.

Av /Store medisinske leksikon ※.

En bandasje kan ha forskjellige hensikter. Den kan beskytte et sår mot forurensning (sårbandasje), stanse blødninger (trykkbandasje) eller støtte et sår, brudd eller forstuing (støttebandasje).

Faktaboks

Også kjent som

Forbinding

Sårbandasje

Sårbandasje skal ha en indre del som skal være så ren som mulig, helst steril. Denne delen legges rett på såret. Litt sårsalve på bandasjen hindrer at den setter seg fast. Det beste er å bruke sterile kompresser. Har en ikke slike kompresser, kan en bruke et lommetørkle eller annet rent tøy. Rene lakener som rives opp, er bra. Den ytre delen skal holde bandasjen fast. Den kan bestå av gas som surres rundt, elastiske bind eller vanlig plaster. En skal aldri legge bomull rett mot sår.

Trykkbandasje

Trykkbandasje brukes for å stanse blødninger. Enkeltmannspakninger består av en steril, fast kompress som er festet til en gasrull, og kan brukes til dette formålet. Ellers kan en bruke det som er tilgjengelig, en fyrstikkeske, en gasrull eller andre gjenstander som kan virke som trykklegeme. Trykklegemet legges mot såret, helst med noe rent tøy under. Deretter surrer en stramt rundt med gas, elastisk bind, tørklær eller lignende. En skal ikke surre så stramt at blodsirkulasjonen blir hindret.

Støttebandasje

En støttebandasje skal, som navnet sier, støtte opp et sår, brudd eller forstuing. Den skal lindre smerte og hindre komplikasjoner. Elastiske bind er bra å bruke til dette formålet, men de må ikke legges for stramt. De skal støtte og ikke snøre av. Ved brudd kan en støttebandasje kombineres med spjelking.

Spjelking

Spjelking er en støttebandasje hvor man ved brudd eller leddskade i tillegg bruker spjelker til å avstive en skadet arm eller et skadet bein. Trestenger, pappskinner, metallskinner, sammenrullede aviser og lignende er egnet å bruke til spjelking. De skal legges langsetter armen eller benet og forbi leddene på begge sider av skadestedet. En skal polstre godt med tøy og surre rundt elastisk bind, et tørkle, et belte eller lignende. En kan selvsagt improvisere etter hvilket materiell en har for hånden. Hovedsaken er at bandasjen støtter godt, at den ikke glir av, og at den ikke strammer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg