Belladonnaurt med bær

Belladonna er et vanlig brukt navn på Atropa belladonna, en høy, flerårig urt av søtvierfamilien. Planten vokser i Mellom- og Sør-Europa og i Nord-Amerika, og den kan også forville seg til Skandinavia. Som hageplante finnes belladonnaurt i deler av Norge. Av plantens bær, blader og rot kan man utvinne de såkalte tropa-alkaloidene: hyoscyamin, skopolamin, belladonin, atropin med flere. Disse har sterke fysiologiske virkninger.

Faktaboks

Uttale
belladˈonna
Etymologi
av italiensk bella, ‘vakker’, og donna, ‘kvinne’

Stoffene hemmer det parasympatiske nervesystemet, det vil si at de virker mer eller mindre lammende på glatt muskulatur og kjertler. Planten har fra gammel tid vært brukt som gift- og legeplante. Belladonnapreparater løser opp kramper i mage-tarmkanalen, galleveiene, urinveiene og livmoren, hemmer mage-tarmkanalens bevegelser og reduserer syreproduksjonen i magesekken.

Preparatene har vært brukt som smertelindrende midler i behandlingen av lidelser i de nevnte organene, spesielt i forbindelse med mage- og tarmsår, nyre- og gallesmerter. De alvorligste bivirkningene er forstoppelse, vansker med vannlatingen, tørrhet i øyne, munn- og neseslimhinner og synsforstyrrelser, med akkommodasjonsparese, det vil si lammelse av evnen til å stille inn øynene på nært hold. Belladonna gjør også at pupillene vider seg ut, slik at øynene ser store og mørke ut (derav det italienske navnet belladonna, 'vakker kvinne'). Ved inntak av større mengder utvikler det seg en forgiftning med sterk rødhet i huden, psykisk uro og hallusinasjoner.

Belladonnapreparater er i Norge erstattet av syntetiske produkter med en bedre definert sammensetning og forutsigbar virkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg