bestråling

Påført strålingsenergi vil kunne medføre varierende grad av oppvarming. Ved bestråling med kortbølget (blått, fiolett) eller ultrafiolett lys vil dessuten enkelte legemer sende ut lys med annen farge, luminescens.

Ved bestråling med ioniserende stråling (alfa-, beta-, gammastråling) og nøytroner, er det mulig å endre stoffets kjemiske struktur.

Ioniserende, høyenergetisk bestråling brukes i kreftbehandlingen. Bestrålingen påvirker kreftcellenes arvestoff slik at de hurtigvoksende kreftcellene enten dør eller slutter å formere seg.

Friskt vev påvirkes også, men i mindre grad. For å få best mulig resultat med minst mulig bivirkninger, legges det mye arbeid i valg av strålekvalitet, stråledose, hvordan strålefeltet og behandlingen avgrenses og planlegges.

Ioniserende bestråling brukes også ved sterilisering av matvarer og teknisk utstyr. Det brukes gammastråling, eventuelt elektronstråling eller røntgenbestråling i en betydelig lavere dose enn ved kreftbehandling. Mikroorganismer som bakterier og sopp blir drept uten at kvaliteten på maten forringes siden slik bestråling ikke medfører oppvarming.

I Norge er bestråling av matvarer begrenset til krydder, for å hindre oppvekst av eksotiske bakterier.

• radioaktivitet
• strålebehandling
• ioniserende stråling