Biopsitaking av en knute i skjoldbruskkjertelen
/Gjengitt med tillatelse av Mayo Foundation for Medical Education and Research..

Biopsi er en vevsprøve som er fjernet fra en levende organisme for å undersøke om det foreligger sykelige forandringer. Hensikten med biopsier er å avklare om det er behov for ytterligere undersøkelser og behandling. Biopsien tas fra et område der det er synlige (makroskopiske) forandringer, for eksempel i huden. En tar også biopsier hvis pasienten har symptomer eller funn i blodprøver eller ved funn på røntgenundersøkelser som gir mistanke om sykdom i et organ eller vev, for eksempel mistanke om kreft.

Faktaboks

Uttale
biopsˈi
Etymologi
av gresk bios, ‘liv’, og opsis, ‘syn’

Undersøkelser av vev i mikroskop kalles histologisk undersøkelse. Man kan også gjøre mikroskopiundersøkelser på celler, noe som kalles cytologisk undersøkelse. Det er viktig som en rask undersøkelse med henblikk på kreftforandringer i cellekjernene. Det gjøres enten på utstryk av celler for eksempel fra en overflate (hud eller slimhinne), eller fra utstryk fra urin eller oppspytt. Man kan også ta cytologiske prøver under veiledning av ultralyd eller CT fra indre organer og lymfeknuter og trekke ut celler, enkeltliggende eller i grupper til mikroskopiske undersøkelser. Det kalles finnålsaspirasjonscytologi (FNAC).

Håndtering av biopsier

Biopsier tas av leger som del av en undersøkelse av en pasient. Det fjernede vevet legges i en oppbevaringsvæske, oftest formalin, og sendes så til et spesiallaboratorium (avdeling for patologi) der vevsbiten behandles og undersøkes. Patologiavdelinger er ofte tilknyttet sykehus, og spesialutdannede leger (patologer) håndterer og undersøker biopsiene. Avhengig av hvor mange spesialundersøkelser som må gjøres for å få en sikker og tilfredsstillende diagnose, tar det fra én til flere uker før innsendende lege får svar på biopsien.

Før en biopsi kan undersøkes i mikroskop må den behandles kjemisk, støpes inn i parafin og skjæres i tynne skiver (snitt). Snittene er 3,5 mikrometer tykke (0,0035 millimeter), det vil si halvparten av størrelsen på en rød blodcelle eller 1/25 av diameteren på et hårstrå. Snittene fra vevet legges på glassplater, og farges med ulike fargestoffer eller antistoffer. Dette arbeidet utføres av spesialutdannede bioingeniører. Patologene undersøker deretter snittene i mikroskop for å undersøke om det er sykelige forandringer i vevet, og eventuelt klassifisere dem med tanke på optimal behandling av pasienten. Se også histologi og histologiske fargemetoder.

Fremgangsmåte og typer

Det fins ulike teknikker og metoder for å få tak i vevsprøver fra overflater og inne i ulike organer i kroppen. Eksempler på ulike typer biopsier er hudbiopsier, kirurgiske biopsier, endoskopiske biopsier og nålebiopsier.

Hudbiopsier

Stansebiopsi
/Gjengitt med tillatelse av Mayo Foundation for Medical Education and Research..

Ved hudbiopsier fjernes vev fra forandringer i huden der man trenger en avklaring, for eksempel avklare om en føflekk er godartet eller ondartet (føflekkreft), eller finne årsaken til en eksemforandring. Etter at vevsprøven er fjernet, syr man sammen hudkantene. Legen vil opplyse om hvor lenge stingene skal sitte i, men 7–10 dager er vanlig. Hudbiopsier kan tas på forskjellige måter:

Eksisjonsbiopsi (skjærebiopsi) foregår ved at man fjerner hele forandringen fullstendig med en skalpell. Eksisjonsbiopsier brukes blant annet for å fjerne føflekker. Man kan også fjerne knuter i underhuden. Ved denne typen biopsi er det viktig at man får fjernet hele forandringen, altså at det er fri margin (også kalt frie kanter eller frie render).

Kantbiopsi er en vevsbit tatt fra kanten av en forandring med overgang til normalt vev. Denne brukes spesielt hvis forandringene er så store at de ikke lar seg fjerne som en eksisjonsbiopsi. Med skalpell fjerner man en del av forandringen, og man sørger for at biopsien inneholder videre overgang til normal hud. Hensikten er å ha en riktig diagnose før man eventuelt fjerner hele forandringen.

Avskrapsbiopsi (shave biopsi) innebærer at man skraper av en hudforandring, for eksempel en hudforandring med mye flassing. Man bruker da en spesialtilpasset høvel eller skrape.

Med en stansebiopsi fjernes en liten sylinder av hud og underhud. For å ta en stansebiopsi bruker man en liten, sylinderformet kniv. Sylinderen har oftest en diameter på tre til fire millimeter. Fordelen med en stansebiopsi er at det blir lite arrforandringer og at man ikke behøver å sy, eventuelt kun sette et lite sting.

Hudbiopsi.

Hudbiopsi er en viktig metode i diagnostikk av hudsykdommer. Prøven kan man ta ved 1) å skjære ut en båtformet bit (båtbiopsi), 2) å skjære et flak av overflaten (shavebiopsi), eller 3) å bore ut en liten bit med en sylinderformet kniv (stansebiopsi).

Av /KF-arkiv ※.

Kirurgiske biopsier

En kirurgisk biopsi er en større eller mindre vevsbit som fjernes fra vev under overflaten, for eksempel fra en kul i brystkjertelen.

Laparaskopiske biopsier er biopsier som er hentet ut ved en kikkhullsoperasjon, fra for eksempel en eggstokk eller en fortykkelse i bukhinnen.

Endoskopiske biopsier

To tarmbiopsier
Disse to biopsiene ble tatt fra en forandring i en tarm. De ble høstet i forbindelse med en endoskopi.
To tarmbiopsier

Det er vanlig å ta biopsier i forbindelse med endoskopiske undersøkelser. Ved hjelp av en tynn, fleksibel metallslange (fiberskop eller endoskop) med påmontert lys, kamera og suge- og skjæreinstrumenter i enden kan undersøkeren se strukturer og forandringer inne i kroppens innvendige kanaler og hulrom. Det gjelder blant annet luftrørsgrener (bronkoskopi), magesekken (gastroskopi), tarmen (koloskopi), og blæren og urinveiene (cystoskopi). Små, millimeterstore vevsbiter kan fjernes fra forandringer, for eksempel et sår, en fortykkelse eller en svulst og sendes til en patologiavdeling for mikroskopisk undersøkelse.

Gastroskopi
/Gjengitt med tillatelse av Mayo Foundation for Medical Education and Research..

Nålebiopsier

Benmargsaspirasjon
/Gjengitt med tillatelse av Mayo Foundation for Medical Education and Research..
Nålebiopsier fra kul i brystet
Nålebiopsiene er formet etter nålen, og er derfor sylindriske. Det måles som regel lengde på biopsiene, her med et centimetermål.
Nålebiopsier fra kul i brystet

Ved hjelp av en tynn, hul nål kan en også skjære ut millimetertynne vevssylindere fra indre organer og oppfyllinger. Det kombineres ofte med en bildeundersøkelse som ultralyd, CT eller MR for en mer nøyaktig orientering. Dette kalles nålebiopsier eller pistolbiopsier.

Nålene føres inn gjennom huden over det aktuelle organet. Dette er spesielt viktig dersom problemstillingen er en avgrenset (lokalisert) forandring, som for eksempel ved mistanke om en kreftsvulst i et bryst, skjoldbruskkjertelen eller prostata, eller for å undersøke forandringer i et indre organ som leveren eller nyrene.

Ved en benmargsbiopsi tar man ut en sylinder med beinvev og benmarg fra hoftekammen for å se etter blodsykdommer. En vil da få oversikt over cellene i benmargen i tillegg til vevsorganiseringen med benbjelker og bindevev. Dette er i motsetning til benmargsaspirater, ofte tatt fra brystbeinet, der man kun får oversikt over cellene.

Frysesnitt

Hvis man vil ha hurtig svar på en biopsi, for eksempel under en pågående operasjon, kan vevsbiten fryses i laboratoriet. Fra det frosne vevet kan det skjæres tynne snitt som farges slik at man i løpet av rundt en halv time kan stille en foreløpig diagnose. Dette kalles frysesnitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg