Blæremola

Blæremola innebærer en misdannet morkake. Det dannes væskefylte, drueliknende blærer. Livmoren vokser hurtigere enn normalt og det oppstår ofte blødninger.

Av /Shutterstock.

Blæremola er en tilstand der chorion-tottene i morkaken er væskefylte og oppsvulmet under svangerskapet. Tilstanden kan blant annet gi blødning og kvalme, og på blodprøve sees ofte høye hCG-nivåer. Diagnosen stilles med ultralyd og behandles kirurgisk ved å fjerne det syke vevet i livmorhulen. Prognosen er oftest veldig god.

Faktaboks

Etymologi
av latin mola, ‘møllesten, offerkorn', 'misfoster’
Også kjent som
mola hydatidosa

Forekomst

Tilstanden opptrer i omtrent 0,9 av 1000 svangerskap. Dette tilsvarer omtrent 50 tilfeller per år i Norge. Tilstanden er hyppigere hos enkelte folkeslag, for eksempel asiater.

To typer blæremola

Det er to typer blæremola: komplett og partiell.

Ved den komplette finnes ikke noe foster. Genetisk har de karyotypen 46, XX. Det spesielle er at alt det genetiske materialet stammer fra faren (paternell disomi).

Ved en partiell mola, som er den vanligste formen, er det et foster, men det dør på et meget tidlig tidspunkt. Her er cellene triploide, det vil si at de har to sett kromosomer fra faren og ett sett fra moren.

Risikofaktorer

Genetiske faktorer, spesielt høy eller spesielt ung alder, og tidligere opplevd blæremola er risikofaktorer for å utvikle blæremola.

Sykdomsbildet

En blæremola kan se ut omtrent som en drueklase. Den er rosa, med store, væskefylte blærer og kan fylle hele livmorhulen.

Et svangerskap med en blæremola ytrer seg helt normalt til å begynne med. Så begynner livmoren å vokse fortere enn den skal. En blæremola produserer mer svangerskapshormoner (humant choriongonadotropin, hCG) enn et normalt svangerskap. Det er vanligere med kvalme og oppkast enn i normale svangerskap. Det kan også oppstå preeklampsi (svangerskapsforgiftning) tidlig i svangerskapet. Før eller senere, gjerne en gang i løpet av fjerde svangerskapsmåned, begynner det å blø, eller det kan tømme seg ut blærer med en diameter på opptil 1,5 centimeter.

Diagnose

Diagnosen er lett å stille med ultralyd.

I tillegg til eventuelle symptomer som blødning, kvalme og smerter, kan en blodprøve vise høye nivåer av hCG (humant choriongonadotropin).

Behandling

Behandlingen er tømming av livmoren med vakuumsug. Det kan være vanskelig å få ut hele molaen, og hvis noen celler blir liggende igjen, kan de vokse videre. Etter behandling for blæremola må kvinnen derfor kontrolleres med måling av hCG i blod, inntil disse verdiene er blitt normale. Kontrollene fortsetter til det er gått ett år etter at molaen ble fjernet. I denne tiden bør ikke kvinnen bli gravid, fordi hCG-nivået da stiger på grunn av det nye svangerskapet og ikke kan brukes til å kontrollere at molaen ikke kommer tilbake.

En mola som kommer tilbake til tross for kirurgisk behandling, blir behandlet med metotrexat, som er en type cellegift. Denne behandlingen er meget effektiv, og helbredelsesprosenten kan regnes som 100.

Prognose

Prognosen er vanligvis veldig god, og de aller fleste kan senere gjennomføre normale svangerskap.

I sjeldne tilfeller er en blæremola ondartet og kan spre seg til andre vev som en annen kreftsykdom, hyppigst til lungene. Dette kalles choriokarsinom eller malign trofoblastsykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg