bukhinnebetennelse

Den vanligste årsaken er en betent blindtarm, som sprekker og tømmer sitt innhold ut i bukhulen. Også mage- og tarmsår, samt betennelser i galleblæren, bukspyttkjertelen og bekkenorganene, for eksempel egglederne, kan bre seg til bukhinnen.

Ved den typiske akutte formen er pasienten sterkt medtatt, blek, kaldsvetter, har fallende blodtrykk, hurtig puls og som regel høy feber. Pasienten plages av oppkast og magesmerter, som forsterkes ved bevegelser.

Bukveggen føles stram fordi pasienten uvilkårlig spenner muskulaturen for å beskytte de smertefulle organene. Denne reaksjonen kalles med et fransk uttrykk «defense musculaire». Tarmmuskulaturen kan lammes, og tarmbevegelsene opphøre (paralytisk ileus). Tarmlydene blir da borte. Det hoper seg opp luft og væske i tarmen, og pasientens buk blir utspilt.

Noen ganger kan infeksjonen være begrenset til et mindre område av bukhinnen, for eksempel ved blindtarmbetennelse. Symptomene er da mer lokale og pasienten mindre medtatt, men også i disse tilfellene er det ofte nødvendig å operere. Det samme gjelder ved betennelsestilstander hvor bukhinnebetennelsen ikke skyldes bakterier, men irritasjon av bukhinnen grunnet blod, galle eller tarmsaft.

Pasienten må ikke få noe å spise eller drikke, og skal legges inn på sykehus for utredning og eventuelt operasjon. Ved operasjon fjerner man det infiserte vevet, tømmer bukhulen for puss og væske, og skyller den. Pasienten behandles videre med antibiotika.

Kronisk bukhinnebetennelse, som skyldes tuberkulose i bukhinnen, er nå en sjelden sykdom.

• bukhule
• galleblærebetennelse
• bukspyttkjertelbetennelse