dakryocystitt

Dakryocystitt skyldes nesten alltid at tåresekkens avløpsvei til nesen er tett. Hos spedbarn kan det være fordi avløpsveien ikke har åpnet seg ennå, mens hos voksne kan det være fordi den har tettet seg for eksempel på grunn av tidligere infeksjoner i tåreveiene, skader eller svulster. Bakterier vil derfor hope seg opp i tåresekken slik at det lett oppstår infeksjon i denne, og derfor også hyppige betennelser i bindehinnen (konjunktivitter). De vanligste bakteriene er stafylokokker og streptokokker samt Haemophilus influenzae (hos barn) eller Pseudomonas aeruginosa (hos voksne).

Tett tårekanal sees hos omtrent 5 prosent av nyfødte, men åpner seg spontant hos omtrent 90 prosent av disse innen ett år. Dakryocystitt er derfor ganske uvanlig hos barn. Hos voksne er tilstanden vanligst blant dem over 40 år.

En akutt dakryocystitt kjennetegnes av tåreflod og en øm hevelse mellom indre øyekrok og nesen. Kronisk dakryocystitt varer mer enn tre måneder og kjennetegnes først og fremst av tåreflod og gjentatte øyekatarrer (konjunktivitter).

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av symptomer og kliniske funn. En sjelden gang kan det være nødvendig med røntgenundersøkelse av tåreveiene (dakryocystografi) eller CT. Hos barn kan man ved mistanke om tett tårekanal dryppe et fargestoff (fluorescein) i øyet og deretter se om det kan påvises i nesen etter 5–10 minutter.

Hos spedbarn vil man ved tett tårekanal i første omgang avvente spontan åpning, eventuelt hjulpet av regelmessig trykk over tåresekken, samt behandle plagsomme øyekatarrer med antibiotiske øyedråper. Hvis tårekanalen ikke har åpnet seg ved ett- til toårsalder, bør barnet opereres med tåreveissondering i generell anestesi (narkose). Ved etablert dakryocystitt er det aktuelt med tidligere behandling etter forutgående behandling med antibiotika.

Hos voksne behandles akutt dakryocystitt i første omgang med antibiotika både i form av øyedråper og tabletter. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan det bli aktuelt med sondering (oppstaking) av og nedleggelse av dren i tårekanalen, og i noen tilfeller kirurgisk etablering av en ny forbindelse mellom tåresekken og nesehulen. Hos eldre kan også kirurgisk fjerning av tåresekken være aktuelt.

Prognosen er i de aller fleste tilfeller meget god. Det kan oppstå en byll i tåresekken som eventuelt må tømmes, eller falske blindveier i tårekanalen. Mer alvorlige komplikasjoner er meget sjeldent.

• øyesykdommer
• tåreapparatet