Ecstasy er en rusmiddelgruppe bestående av derivater av amfetamin. De viktigste stoffene i ecstasy-gruppen er MDMA og MDEA. MDMA er best undersøkt og er det vanligste ecstasystoffet i Norge. Virkningene av MDMA kan ansees som typisk for alle stoffene i ecstasy-gruppen.
Molly
MDMA virker ved å øke nivået av enkelte signalstoffer i kontaktområder mellom nerveceller (synapser) både innenfor og utenfor sentralnervesystemet. MDMA øker spesielt nivåene av katekolaminer og serotonin. Katekolaminer er en fellesbetegnelse på signalstoffer som adrenalin, noradrenalin og dopamin.
Økning i disse signalstoffene forklarer virkningene av ecstasy:
MDMA ble opprinnelig utprøvd som slankemiddel i 1913 og ble i 1960- og 1970-årene i en viss grad brukt som medikamentell støttebehandling i tillegg til psykoterapi. MDMA ble forbudt i USA i 1985 og i Sveits i 1993 og ble derfor i stor grad ikke brukt som legemiddel lenger. I etterkant har det blitt utført et mindre antall kontrollerte forsøk på de medisinske virkningene av MDMA. Ett av dem konkluderte med at MDMA kan ha effekt i psykoterapeutisk behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og to oppfølgingsstudier har tydet på at risikoen forbundet med slik behandling er lav.
MDMA foreligger vanligvis i tablettform og inntas følgelig gjennom munnen; andre inntaksveier er rapportert en sjelden gang. Rusdosen er vanligvis rundt 100 milligram MDMA, og denne dosen kan gjentas med fire til åtte timers mellomrom for å opprettholde en langvarig rus. Høyere doser, 200 milligram eller mer på en gang, har også vært brukt. Slike doser øker risikoen for illusjoner og hallusinasjoner.
MDMA har en halveringstid på seks til ti timer, muligens kan det foreligge større variasjoner. Etter en MDMA-rus, særlig hvis den er langvarig, vil det vanligvis komme en periode med tretthet, døsighet, uglede og lett depresjon.
Risikoen ved engangsbruk av MDMA er først og fremst knyttet til rusvirkningene (ulykker med mer). Ulykkesrisikoen er særlig økt hvis rusen gir illusjoner og hallusinasjoner, det samme vil være tilfelle for voldsbruk under rus. I høyere doser kan MDMA gi livstruende medisinske komplikasjoner med blant annet hjerneblødning, hjerterytmeforstyrrelser og hypertermi. Slike komplikasjoner kan også opptre noen ganger ved bruk av vanlige rusdoser.
Bruk av MDMA til rusformål fører ofte til avhengighet. Gjentatt bruk av MDMA, eventuelt bruk av store doser noen få ganger, kan etter alt å dømme gi relativt langvarige skader i sentralnervesystemet (særlig av nerveceller som bruker serotonin som signalmolekyl). Hvor stor eksposisjon for MDMA som skal til for å gi slike skader, samt hvor permanente skadene kan bli, er ikke klarlagt. Bruk av MDMA noen få ganger er ikke vist å føre til langvarig målbare effekter.
Risikoen for langvarige skader øker dersom den MDMA-påvirkede også har høy kroppstemperatur (hypertermi). Det er sannsynlig, men ikke klart dokumentert, at angstanfall, svingende humør, depresjoner, visse tankeforstyrrelser og psykotiske symptomer som er observert hos MDMA-brukere i relativt lange perioder etter at de har sluttet å bruke stoffet, kan være knyttet til de nevnte nervecelleskadene.
Ecstasy kom for alvor inn på det norske illegale markedet i første halvdel av 1990-årene, og bruken syntes å øke markant fra 1994 til 1997. Man har ingen sikre tall for prevalens, men undersøkelser i den generelle befolkningen (16–64 år) i 2020 viser at rundt fem prosent oppgir å ha noen gang brukt stoffet mens under en prosent oppgir bruk siste år. For perioden 2018–2022 var gjennomsnittet for selvrapportert bruk siste år blant 16–30 åringer på 1,8 prosent.
Bruken varierer mye mellom ulike grupper i befolkningen. Den er høyest blant unge voksne og spesielt i den delen av befolkningen som har høy rekreasjonell bruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. I en undersøkelse der deltakerne ble rekruttert utenfor nattklubber i Oslo og i seks andre byer på Østlandet i 2017 kom det fram at 18 prosent hadde brukt ecstasy noen gang og 9 prosent oppga at de hadde brukt ecstasy siste 12 måneder.
Kommentarer (2)
skrev Jenny Sørvik
Denne artikkelen beskriver «MDMA» og «ecstasy» som synonymer; dette stemmer ikke. Ecstasy er nemlig kallenavnet på MDMA i tablettform, mens MDMA i krystallform ofte kalles «molly».
Hasj og marihuana f.eks. er begge typer cannabis, men det betyr ikke at «hasj» kan brukes synonymt med «cannabis», selv om det ofte vil være korrekt. Samme gjelder «MDMA» og «ecstasy»; det ble ofte brukt synonymt tidligere ettersom krystallform ikke ble særlig populært før 2010-årene.
Forøvrig så er ikke MDEA en del av en såkalt «ecstasy-gruppe» slik det står her – det blir derimot solgt blandet ut eller falskt under ecstasy-navnet.
Jeg foreslår derfor å flytte denne artikkelen til navnet «MDMA», legge til en kort ordforklaring til «ecstasy», altså om at det referer til MDMA i tablettform, samt oppklare situasjonen med MDEA.
Mvh,
Jenny Sørvik.
svarte Anne Line Bretteville-Jensen
Hei Jenny,
Takk for denne kommentaren! Jeg skal ta en gjennomgang av teksten med det første.
Mvh,
Anne Line
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.