Efedrin er et legemiddel som brukes i behandling og forebygging av lavt blodtrykk (hypotensjon) i forbindelse med operasjon, og for å åpne opp tette luftveier (luftveisobstruksjon).
Kjemisk likner efedrin på adrenalin og amfetamin, men virker i mindre grad stimulerende på sentralnervesystemet enn liknende stoffer.
Efedrin virker ved å både øke frigjøringen av noradrenalin, og ved å stimulere de adrenerge reseptorene direkte. Noradrenalin er et stimulerende signalstoff (nevrotransmitter).
Efedrin virker ikke-selektivt, og stimulerer derfor både alfa- og betareseptorer. Alfa- og betareseptorer finnes i varierende utbredelse i de fleste vev i kroppen, som for eksempel i hjerte, blodårer og hjerne. Efedrin har derfor en rekke effekter i kroppen. Blant annet øker hjertets slagkraft og perifere blodårer trekkes sammen. Samlet fører dette til at blodtrykket øker. I tillegg får efedrin den glatte muskulaturen rundt bronkiene til å slappe av, slik at luftveiene utvider seg og det blir lettere å puste.
Den direkte effekten av efedrin på reseptorene er relativt svak, og det antas at den farmakologiske effekten i stor grad skyldes økt frigjøring av noradrenalin.
Efedrin har tidligere vært mye brukt i ulike astma- og forkjølelsesmidler. Denne bruken skyldes den slimhinneavsvellende effekten av efedrin. Når alfareseptorer i slimhinnene i de øvre luftveiene stimuleres, trekkes blodårene sammen og mindre væske strømmer ut i vevet. Da dannes det mindre slim og hevelse reduseres, slik at luft fritt kan strømme forbi og følelsen av å være tett reduseres.
Studier har ikke vist signifikant effekt av efedrin på hevelser i luftveiene hos små barn, og efedrin brukes lite hos denne gruppen.
I dag brukes efedrin hovedsakelig for å hindre at blodtrykket faller ved spinal- eller epiduralanestesi, spesielt i forbindelse med fødsel og keisersnitt. Det brukes også under andre operasjoner når det er nødvendig å hindre at blodtrykket faller. Da tilføres efedrin som injeksjon, enten i en vene (intravenøst) eller i en muskel (intramuskulært).
Efedrin har en sentralstimulerende virkning som er forholdsvis svak sammenlignet med amfetamin. Bruk av efedrin over tid kan føre til toleranseutvikling, slik at en vil trenge større doser for å oppnå samme virkning. I likhet med andre stimulerende legemidler står efedrin oppført på listen over dopingmidler.
På det norske markedet finnes efedrin i dag kun som injeksjonsvæske. Det produseres også efedrinmikstur og -tabletter av Apotekforeningens serviceproduksjon.
Det er sterkere tradisjon for bruk av efedrin til behandling av forkjølelsessymptomer i noen land, som for eksempel i Kina, hvor efedrin også brukes i tradisjonell kinesisk medisin.
Uro, skjelving, hodepine og søvnløshet er vanlige bivirkninger ved bruk av efedrin. Høyt blodtrykk og hjertebank er også vanlig. Ved bruk over lengre tid kan problemer med vannlating oppstå (urinretensjon). Dette rammer særlig de med forstørret prostata (prostatahyperplasi). Ved høyere doser kan mer alvorlige bivirkninger som hallusinasjoner, kramper og hjerterytmeforstyrrelser forekomme. Risikoen for bivirkninger er størst hos små barn.
Efedrin forekommer som et naturlig alkaloid i planten Ephedra sinica og i andre arter av Ephedra-slekten. Planter fra denne slekten har vært brukt som legemiddel i Kina i omtrent 5000 år.
I 1887 isolerte japaneren Nagai efedrin, men det ble først tatt i bruk innen medisinen av kineseren Chen i 1924.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.