Effektstørrelse brukes i kvantitative studier og viser hvor stor virkning eller effekt en uavhengig variabel har på en avhengig variabel. Hva slags variabler som er uavhengige og avhengige, varierer mellom ulike studier. Det finnes også ulike opplegg for å analysere effekter og effektstørrelser.

Bivariate og multivariate analyser

Bivariate analyser inkluderer en uavhengig variabel og en avhengig variabel. For eksempel kan vi analysere hvor stor effekt utdanning har på inntekt. Multivariate analyser omfatter flere enn to variabler, vanligvis en uavhengig variabel og to eller flere uavhengige variabler, for eksempel inntekt som avhengig variabel, samt utdanning og alder som uavhengige variabler. Effektene kan avklares i for eksempel tabellanalyse, der effektstørrelsene uttrykkes i form av prosentdifferanser, eller regresjonsanalyse, der effektstørrelsene angis som regresjonskoeffisienter, særlig betakoeffisienter.

Eksperimentelle opplegg

I eksperimenter brukes effektstørrelse som uttrykk for hvor stor virkning en antatt årsaksfaktor har i en eksperimentgruppe. Her er årsaksfaktoren den uavhengige variabelen, som for eksempel kan være en reklamefilm for et bestemt produkt. Eksperimentgruppen får se denne filmen og sammenliknes med en kontrollgruppe som ikke får se filmen. Den avhengige variabelen kan være 'lyst til å kjøpe det produktet som filmen reklamerer for'. Hvis eksperimentgruppen etter å ha sett reklamefilmen har større kjøpslyst enn kontrollgruppen, har reklamefilmen en effekt. Effektstørrelsen er et uttrykk for hvor stor forskjellen mellom gruppene er. Gruppeforskjellen, og dermed effektstørrelsen, kan måles på ulike måter.

Effektstørrelse i behandlingsopplegg

I medisin og psykologi brukes spesielle eksperimentelle opplegg der effektstørrelsen uttrykker virkningen av et behandlingsopplegg. Eksempelvis kan en forsker undersøke forskjellen mellom det å få en gitt behandling versus ikke å få behandling. Effektmålet baseres gjerne på en skala i et spørreskjema eller et vurderingsskjema. Effektstørrelsen beregnes ut fra gruppeforskjellen, men tar samtidig variasjon innenfor gruppene med i betraktning.

Effektstørrelse i behandlingsopplegg er i noen grad uavhengig av type skala og størrelse på materialet, og brukes ofte som en enkel måte å sammenligne effekter av ulike behandlinger selv der hvor det ikke har vært gjennomført studier basert på direkte sammenligninger (såkalte «head to head»-sammenligninger).

Beregning

I behandlingsopplegg beregnes effektstørrelse vanligvis ved å dele differansen i skår før og etter behandling med standardavviket (SD) av differansen. Eksempel: Hvis differansen før og etter en behandling er 15 og SD for differansen er 7,5, blir effektstørrelsen 2.

Tolkning

De fleste effektive behandlinger gir effektstørrelser i området 1–2. Effekten av uspesifikk eller ikke-effektiv behandling (placebo) er ofte i området 0,2–0,5.

Effektstørrelsen ved effektiv behandling fratrukket effekten av placebo vil som oftest ligge i området 0,5–1,5. Effektstørrelsen for en effektiv behandling fratrukket effektstørrelsen av placebo i området 0,3–0,5 regnes som svak effekt.

Er differansen i effektsstørrelse i området 0,5–0,75, er effekten moderat, mens en effektstørrelse for aktiv behandling fratrukket placebo over 0,75 regnes som høy.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg