etanol
Molekylmodell av etanol. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Rød kule står for oksygenatom. Strekene står for kjemiske bindinger.
etanol
Lisens: CC BY SA 3.0

Etanol er en alkohol med molekylformel C2H5OH.

Faktaboks

Også kjent som

etylalkohol, i dagligtale omtales etanol ofte som sprit eller bare «alkohol»

Uttale
etanˈol
Kjemisk formel

C2H5OH

Kokepunkt
78,3 °C

Kjemiske egenskaper

Etanol er en vannklar, lettbevegelig væske med en karakteristisk skarp, lett søtlig lukt og brennende smak. Densiteten er 0,789 g/cm³ ved 20 °C, brytningsindeksen er 1,3614 ved 20 °C, kokepunktet 78,3 °C og frysepunktet −114 °C.

Ren etanol er sterkt hygroskopisk, det vil si at den lett trekker til seg vann. Etanol er blandbar med vann i alle forhold under betydelig volumforminskelse. Når en blander 52 milliliter etanol og 48 milliliter vann, ender en opp med kun 96 milliliter av blandingen. Styrken av fortynnet etanol angis gjerne i volumprosent og bestemmes via densiteten (se alkoholometri).

Etanol er svært lettantennelig og brenner med svakt blålig flamme. Ett gram etanol utvikler ved forbrenning

CH3CH2OH +3 O2 → 2H2O + 2CO2

29,7 kilojoule (tilsvarende 7 kcal).

Fremstilling

Etanol kan fremstilles teknisk eller gjennom naturlig gjæringsprosess. For å øke konsentrasjonen av den naturlig fremstilte etanolen, må væsken destilleres.

Teknisk fremstilling

Etanol fremstilles dag i reaksjon mellom eten (etylen) og vann:

C2H4 + H2O → CH3CH2OH

med fosforsyresilikat som katalysator.

Naturlig fremstilling

Gjæring
Ved brødbakst bruker man gjær for å få deigen til å heve. Gjærsoppen omdanner stivelse og sukker til alkohol og karbondioksid. Det er karbondioksidet som lager boblene (hulrommene) i ferdigstekt bakst.
Gjæring
Av /Shutterstock.

Tradisjonell etanolfremstilling skjer via gjæring av sukkerholdige væsker, enten som fruktsaft, sukkerroesaft og melasse, eller laget av spaltet stivelse fra potet eller ulike kornsorter som bygg og mais. Spaltingen av stivelse til sukker (da betegnet forgjærbart sukker) skjer ved hjelp av enzymer, enten direkte ved malting av korn eller indirekte ved tilsats av malt. Også avfallsluten fra cellulosekoking inneholder forgjærbart sukker som kan benyttes.

Spesialgjærsopp omdanner så sukkeret i disse løsningene til karbondioksid og etanol. Ved gjæringen kommer etanolprosenten ikke over 18, fordi gjærsoppen dør ved høyere etanolkonsentrasjon. Vanlig vingjær dør ved en alkoholstyrke på 14–15 volumprosent.

Destillasjon

Brennevin
Destillasjonsapparat for produksjon av konjakk
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Mer konsentrert etanol oppnås ved destillasjon av den gjærede væsken. Destillasjon er beskrevet i middelalderen, men har sannsynligvis vært kjent tidligere. Førstegangsdestillasjon gir en råsprit med styrke på cirka 96 prosent. Denne inneholder imidlertid flere forurensninger, blant annet fuselolje, som fjernes med trekull etter fortynning med vann til cirka 30 prosent.

Fornyet destillasjon gir 96 prosent finsprit. Sterkere etanol oppnås ikke ved alminnelig destillasjon, fordi denne etanol-vann-blandingen har lavere kokepunkt enn ren etanol. For å få en helt vannfri etanol, ofte kalt absolutt alkohol, brukes vanntiltrekkende midler som brent kalk, vannfritt kobbersulfat, metallisk kalsium med mer. En annen metode er azeotropisk destillasjon med benzen.

Bruk

Etanol har to hovedbruksområder: i nytelsesmiddelindustrien og innen kjemisk-teknisk industri.

Nytelsesmiddel

Øl og vin inneholder betydelige mengder etanol. Sterkvin er spesielle viner tilsatt ekstra alkohol. Brennevin fremstilles ved destillasjon. Aromatisert brennevin, som akevitt, er brennevin tilsatt urter. Se for øvrig alkohol – rusmiddel.

Teknisk bruk

Parfyme
Parfyme er en løsning velluktende essenser i alkohol eller vann.
Parfyme
Av /Shutterstock.

Etanol er et viktig løsemiddel og ekstraksjonsmiddel for fett, oljer, harpikser, hydrokarboner og så videre, men også som råstoff i syntetisk kjemisk industri, for eksempel til fremstilling av acetaldehyd, eddiksyre, estere, fargestoffer, legemidler med mer.

Konsentrert etanol (50–80 volumprosent) denaturerer proteiner, og brukes som desinfeksjonsmiddel.

Etanol brukes også i kosmetikk og i parfyme. Etanol til teknisk bruk tilsettes som regel forbindelser som gjør at den ikke kan brukes som nytelsesmiddel. Blant annet brukes fargetilsetning, se rødsprit.

Etanol som drivstoff

Biodrivstoff
/Shutterstock.

Etanol kan blandes med andre alkoholer og petroleumsbaserte drivstoffer. I bensin høyner etanol oktantallet. Ren etanol eller etanol-bensin-blandinger brukes som motordrivstoff. Såkalte flexifuelbiler kan gå på etanol, bensin eller blandinger av disse. USA er verdens største produsent av bioetanol med 58 milliarder liter i 2022, hovedsakelig framstilt fra mais. Brasils produksjon var 28 milliarder liter, framstilt på sukkerrør. EU produserte til sammenlikning 5 milliarder liter.

Nesten all bensin, også i Norge, inneholder nå 10 prosent etanol – E10. De fleste bensinmotorer kan benytte E10, men det kan være nødvendig å bytte slanger og pakninger av plast og gummi. En slik lavinnblanding av etanol krever ikke endringer av motoren. Et mye brukt biodrivstoff er E85 med inntil 85 prosent etanol, men som krever flexifuelmotor. Etter at elektriske biler ble vanlig i Norge, falt det i utgangspunktet beskjedne forbruket av E85 til nær null.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

etanol
Systematisk navn
etanol

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg