fagocytter

Pattedyr, inklusive mennesket, har to hovedtyper profesjonelle fagocytter: nøytrofile granulocytter og makrofager. Nøytrofile granulocytter er den typen hvit blodcelle som det er flest av i blodet.

Makrofagene stammer fra en type hvit blodcelle som kalles monocytter. Når monocyttene går ut av blodbanen og inn i vevet, modnes de til makrofager.

I et friskt vev vil det være makrofager som vokter for smittestoffer, men få eller ingen nøytrofile granulocytter. Når bakterier kommer på innsiden av huden eller slimhinnene (barrierene som holder de fleste smittestoffer ute) vil makrofagene straks begynne å fagocyttere ('spise opp') disse.

Hvis infeksjonen vedvarer, vil makrofagene i tillegg utskille signalstoffer (cytokiner) som setter i gang en betennelsesreaksjon der flere fagocytter hentes fra blodet til det bakterieinfiserte vevet. Etter kort tid vil store mengder nøytrofile granulocytter og et mindre antall monocytter invadere det infiserte vevet. Fagocyttene følger så gradienter av kjemokiner (en type cytokin) og bakterieprodukter for å finne fram til bakteriene. Denne egenskapen kalles kjemotakse. Inne i fagocyttene drepes bakteriene og brytes ned.

I tillegg til fagocytter, vil også antistoffer og komplementproteiner strømme fra blodet og inn i vevet og binde til bakteriene, og dermed bidra til mer effektiv fagocytose; det er lettere for fagocyttene å «se» bakteriene når det er merket med antistoffer og komplementproteiner.

• Les mer om fagocytose.

Etter en runde med fagocytose vil nøytrofile granulocytter dø, og restene vil fjernes av makrofager i vevet. Det hvit-gule pusset en kan se for eksempel i en verkebyll eller kvise, består for det meste av døde nøytrofile granulocytter. I fravær av infeksjon og betennelse vil vevsmakrofager fagocyttere døde celler og cellerester.

• fagocytose
• endocytose
• immunsystemet