Fentiaziner er en gruppe legemidler som kjemisk er derivater av fentiazin og som først og fremst brukes ved alvorlige psykiske lidelser (psykoser). Det første av disse stoffene som ble brukt i behandlingen av sinnslidelser, var klorpromazin. Introduksjonen av klorpromazin i midten av 1950-årene innledet en ny epoke i behandlingen av psykoser, spesielt schizofreni.

Faktaboks

Uttale
fentiazˈiner
Etymologi
engelsk phenothiazines

Virkninger og bivirkninger

Fentiaziner virker kraftig psykisk og motorisk dempende (hemmende) slik at oppspilte og aggressive pasienter raskt faller til ro (uspesifikk sedativ virkning). Hallusinasjoner og vrangforestillinger forsvinner som regel gradvis i løpet av noen ukers behandling (spesifikk antipsykotisk virkning). Den antipsykotiske virkningen er knyttet til hemming av dopamin-reseptorer i hjernen. Fentiaziner hemmer også andre reseptorer, blant annet for noradrenalin og acetylkolin. Samlet medfører dette mange doseavhengige bivirkninger, blant annet psykiske (tretthet, depresjon), motoriske (parkinsonisme), vegetative (munntørrhet, obstipasjon), sirkulatoriske (hypotensjon) og endokrine (vektøkning, forstyrrelser av seksualfunksjoner). Ikke-psykotiske personer synes som regel at den dempende virkningen av fentiaziner er ubehagelig og mentalt sløvende. Mange psykotiske pasienter opplever likevel virkningen som positiv fordi de blir kvitt ubehagelige psykiske forstyrrelser, andre opplever imidlertid virkningen som et overgrep («kjemisk tvangstrøye»).

Bruk

Utover bruk som antipsykotika, er enkelte fentiaziner i bruk også mot kvalme utløst av andre medikamenter (cytostatika, anestesimidler).

Det er liten fare for at fentiaziner misbrukes som rusmidler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg