Flimmerepitel er epitelvev som er forsynt med små, aktivt bevegelige flimmerhår (kinocilier) på overflaten, i motsetning til celler med ubevegelige hår (stereocilier). Det kalles også «flerradet epitel» fordi cellekjernene står i forskjellig høyde, og ikke alle cellene når opp til overflaten, selv om de alle står på en felles basalmembran.
Mellom cellene er det såkalte begerceller som utsondrer slim. Hver flimmerepitelcelle kan ha opptil 300 flimmerhår, cirka 0,01 millimeter lange. Cellene har sylindrisk form og finnes blant annet i luftrøret (respiratorisk epitel). Ved hjelp av kompliserte strukturer inne i flimmerhårene kan disse bevege seg rytmisk med en frekvens på rundt 1000 slag per minutt, med en langsom bevegelse i retning av luftveienes periferi, etterfulgt av en rask bevegelse i retning av munnhulen. Slik vil flimmerhårene få slimlaget over dem til å bevege seg oppover i retning mot munnen, slik at det kan svelges sammen med støv og småpartikler som kleber seg fast til overflaten. På den måten holdes luftveiene rene. Når man røyker, ødelegges flimmerhårene gradvis.
Også kvinnens eggledere er innvendig kledd med flimmerepitel, som med ciliebevegelsen hjelper til med å transportere egget i retning av livmoren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.