flowcytometri

Prinsippet bak flowcytometri er det følgende: Cellene må være i suspensjon som enkeltpartikler som føres i en væskestrøm én for én forbi en lysstråle (typisk en 488 nm laser). Her sender hver enkelt celle pulser av spredt lys og fluorescens. Hvis et fluorescerende fargestoff er bundet spesifikt og proporsjonalt til en bestemt komponent i eller på overflaten av cellen, for eksempel et antistoff som er fluorescensmerket som binder seg til en reseptor, vil den målte fluorescenspuls representere mengden av reseptoren.

Resultatet uttrykkes i et histogram som den relative fordeling (prosentfordeling) av reseptoren i den målte populasjon av celler.

Med flowcytometri er det mulig samtidig å måle en rekke forskjellige egenskaper for hver enkelt celle (multiparameteranalyse). Cellene kan være farget med flere antistoffer mot flere forskjellige antigener, slik at hvert antistoff som gjenkjenner et bestemt antigen har en bestemt fluorescensfarve (FITC, fykoerytrin med flere).

Verdiene for hver parameter for hver enkelt målt celle lagres i en computer (list mode). Dette gjør det mulig å undersøke forskjellige markørers innbyrdes fordeling mellom cellene i den målte populasjon.

Cellulær heterogenitet kan på denne måten beskrives kvantitativt, og subpopulasjoner med bestemte egenskaper kan dermed skilles fra hverandre. Multiparameter flowcytometri gir derfor gode muligheter til å beskrive kompliserte forhold mellom cellers aktivering, proliferasjon, differensiering og modning som for eksempel i blod og beinmarg og ved kreft.

Flowcytometri benyttes i dag i medisinsk og biologisk forskning, og i stadig økende grad også i medisinsk diagnostikk.

• flowcytometer
• flowsortering