Fluorkarboner er en stor gruppe mer eller mindre giftige og ubrennbare, kjemiske forbindelser der ett eller flere av hydrogenatomene i hydrokarbongassene metan eller etan er erstattet med fluor. Det kan også tilsettes klor (klorfluorkarboner (KFK), freon) eller brom.

Faktaboks

Uttale
flˈuorkarboner

Stoffgruppen utgjør en miljøtrussel fordi flere av de mest brukte stoffene har ozonødeleggende effekt i atmosfæren. Fluorkarboner har hatt stor anvendelse blant annet som kjølemedier i for eksempel fryseanlegg og kjøleskap, brannslokningsmidler (haloner), rensevæsker, drivgasser i spray, til produksjon av skumplast eller i produksjon av polymerer.

Helserisiko

Stoffene kan klassifiseres i gruppen flyktige løsemidler, men har stor variasjon i giftighet med generelt svakere narkotiserende virkning enn klorerte løsemidler. Utstrømming av enkelte av gassene direkte på huden kan føre til frostskade. En mistenker helseeffekter av typen løsemiddelskade hos personer som i yrket er langvarig freoneksponert, men denne typen effekt er ikke påvist.

Enkelte fluorkarboner kan brukes som narkosegass (desfluran, sevofluran). I høye konsentrasjoner, særlig sammen med oksygenmangel, kan fluorkarboner føre til rytmeforstyrrelser i hjertet, som blir overfølsomt for adrenalin. Dette er en helserisiko for reparatører av store kjøleanlegg og for astmatikere, som under anfall inhalerer store doser astmamedisiner der fluorkarboner er drivgass.

Ved sterk oppheting (sveising, brann) kan fluorkarbonene spaltes til slimhinneirriterende gasser av for eksempel saltsyre, flussyre eller bromsyre, og ved brann, med dårlig oksygentilførsel, kan det på samme måte som for klorholdige løsemidler, også dannes lungegiften fosgen.

Erstatningsstoffer

Siden en rekke av fluorkarbongassene skader ozonlaget, er bruken underlagt restriksjoner, og de mest skadelige produktene er erstattet med alternative stoffer uten ozonnedbrytende egenskaper. Man bruker nå i stor utstrekning et ikke-klorholdig hydrofluorkarbon kalt HFK-134a (engelsk CFC-134a) i kulde- og varmeanlegg, i isolasjonsskum foruten i industrien. Denne gassen har ikke ozonskadende virkning på atmosfæren, men er likevel en såkalt klimagass. Også blandinger av andre fluorkarboner og ny teknologi basert på karbondioksid forsøkes for å få produkter med de nødvendige bruksegenskapene og med minst mulig klimaskadelig effekt. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.

Ammoniakk er et godt erstatningsstoff som kjølemedium, men det er giftig og gir sterk lukt og slimhinneirritasjon ved lekkasjer. Propan er også teknisk egnet, men er meget brannfarlig. Betegnelsen R (forkortelse for engelsk Refrigerant) og et tall (for eksempel R-22) betegner forskjellige kjølemedier som inkluderer ammoniakk, propan og fluorkarboner. Produktnavnet halon er vanlig for bromholdige fluorkarbongasser for brannslukking. De er nå ikke lenger tillatt fritt brukt i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg