Glukosetoleranse er et uttrykk for evnen til å gjenopprette normalt glukosenivå etter en sukkerbelastning (glukosebelastning).

Måling

Måling utføres ved å drikke (fastende) 75 g glukose oppløst i vann. Blodglukosen måles før og to timer etter inntak av sukkeroppløsningen.

Tolkning

Etter en rask stigning vil en reduksjon i blodsukkerkonsentrasjonen tilbake til en normal utgangsverdi etter to timer betegnes som normal glukosetoleranse.

Høyt blodsukker etter to timer indikerer glukoseintoleranse, noe som kan skyldes insulinmangel. Dette vil være en relativ mangel ved type 2-diabetes eller en absolutt mangel ved type 1-diabetes.

Glukose i venøs prøve ≥11,1 mmol/l indikerer diabetes, mens en verdi ≥7,8 og <11,1 mmol/l betegnes som nedsatt glukosetoleranse. Overproduksjon av hormoner som hemmer insulinets effekter (for eksempel adrenalin, kortisol, glukagon, tyroksin, veksthormon), vil også kunne gi glukoseintoleranse, og testen skal ikke utføres hvis pasienten er akutt syk eller kort tid etter skader eller operasjoner. Videre kan slektninger av pasienter med type 2-diabetes ofte ha glukoseintoleranse, og en del av disse vil etter hvert utvikle diabetes.

Ved påvisning av sukker i urinen hos gravide blir det rutinemessig utført en glukosebelastningsprøve, selv om fastende blodsukker er normalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg