Golgiapparatet er en del av kjerneholdige celler som består av flatklemte blærer stablet oppå hverandre. Golgiapparatet mottar proteiner som er laget på ru endoplasmatisk retikulum og som enten skal transporteres videre ut av cellen (eksocytose) eller overføres til lysosomer for nedbrytning.

Faktaboks

Uttale
gˈåldʒi-
Etymologi

Golgiapparatet er oppkalt etter den italienske legen og forskeren Camillo Golgi (1843–1926).

Også kjent som
golgikomplekset, engelsk Golgi apparatus

Golgiapparatet er en organelle.

Oppbygning

Golgiapparatets mange atskilte membraner i cellens cytoplasma utgjør én funksjonell enhet. Det består av flate sekker (cisterner), som i tverrsnitt ser ut som tette, parallelle membraner; ansamlinger av mindre blærer, 60 nanometer i tverrsnitt, tett ved cisternene; og store, klare blærer i utkanten av organellsystemet.

Golgiapparatet er særlig velutviklet i sekresjonsceller, som for eksempel kjertelceller, der det ligger mellom cellekjernen og den delen av cellen som vender ut mot omgivelsene. En del er i kontakt med det endoplasmatiske retikulum eller kjernehylsteret, og en del avsnører sekresjonsblærer.

Funksjon

Golgiapparatet er distribusjonssentralen for proteiner som er dannet på ru endoplasmatisk retikulum (RER), og som enten skal videre ut av cellene eller til lysosomer. Proteinene overføres fra ru endoplasmatisk retikulum til golgiapparatet, til den såkalte cis-siden av golgiapparatet via blærer, og sendes så gjennom systemet av blærer som utgjør golgiapparatet. Her skjer ulike endringer av proteinene, som for eksempel trimming av sakkaridsidekjeder eller påhekting av nye kjeder, før proteinene sendes videre til bestemmelsesstedet via blærer som snøres av fra trans-siden av golgiapparatet.

Enkle sukkerarter blir i golgiapparatet satt sammen til høymolekylære karbohydrater, og her kobles sukkere på proteiner til glykoproteiner. Ribosomer finnes ikke på golgimembraner, så det er ingen proteinsyntese der. Hos planter og virvelløse dyr kan golgielementer forekomme spredt i cytoplasmaet. Disse golgilegemene kalles dictyosomer. En rekke gener som koder for golgiproteiner er identifisert i gjær og bananflue.

Oppdagelse

Golgiapparatet er oppkalt etter italieneren Camillo Golgi i Pavia, som med lysmikroskop oppdaget det i nerveceller i 1898. Dictyosomenes natur er først klarlagt ved hjelp av elektronmikroskopet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg