grenseverdi

Grenseverdi er et begrep som brukes innen medisinen i ulike sammenhenger. Grenseverdier kan angi hva vi mener er «normalt». Dette kan for eksempel uttrykkes som den normale variasjonsbredden, det vil si øvre og nedre grense for kroppsmål, konsentrasjon av stoffer i blodet og lignende. Slik brukes begrepet for eksempel i forbindelse med kroppstemperatur, hemoglobinnivå (blodprosent), antall hvite blodceller i blodet, hjertestørrelse med mer.

Grenseverdibegrepet har også en annen og meget viktig anvendelse i forbindelse med vurdering av forurensninger og andre miljøfaktorer. Spørsmålet er om det finnes noen grenseverdier for tillatt luftforurensning eller støy eller andre miljøfaktorer. I praksis bruker man slike, men man må være oppmerksom på at det neppe er absolutte grenser.

Det såkalte terskelbegrepet er innført i denne forbindelse. Er det noen terskel som kan angi at under et spesielt nivå er det ingen fare til stede, men over denne terskelen må man regne med en viss fare, kanskje relativt jevnt økende med konsentrasjonen? Problemet kan illustreres når det gjelder lukt. Under en viss konsentrasjon kjenner vi ingen lukt, men over en viss terskelverdi blir lukten stadig sterkere.

Helt sikre data med hensyn til eventuell helsefare har man ikke for noen stoffer, men man har arbeidet seg frem til såkalte takverdier, det vil si luftkonsentrasjoner som ikke må overskrides selv for en kort periode. Begrepet totaleksponering, det vil si hvor mye man blir utsatt for gjennom hele sin arbeids- eller levetid, er også av verdi. Dette gjelder for eksempel for radioaktivitet. Alle som blir utsatt for radioaktivitet, skal derfor bære på seg filmdosemeter som blir avlest regelmessig. Dette praktiseres for eksempel for dem som arbeider ved kjernekraftverk og røntgenavdelinger.

I forbindelse med arbeidsplasser brukes også middelverdibegrepet som en form for grense. I løpet av en åttetimersdag vil man tillate visse variasjoner, bare gjennomsnittsverdien ligger under grenseverdien for stoffet. I Norge refererer vi til «Administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren», som regel bare omtalt som administrativ norm. Disse normene tilsvarer betegnelsene TLV (Treshold Limit Values) i USA og MAK (Maximale Arbeitsplatzkonzentrationen, 'maksimal arbeidsplasskonsentrasjon') i Tyskland, og gjelder gjennomsnittlig konsentrasjon over en arbeidsdag på åtte timer. Normene gis lovs kraft ved skriftlig pålegg fra Arbeidstilsynet, og fastsettes etter en diskusjon mellom fagfolk og næringslivets parter.