hemosiderin

Når det oppstår blødning i et vev, vil en type hvit blodcelle kalt makrofager komme til for å bryte ned og fjerne blodet. Jernet fra hemoglobinet i de røde blodcellene blir da avleiret som hemosiderin. Hemosiderin består av jern og nedbrutt (denaturert) ferritin. Hemosiderin er et tungt løselig i vann og derfor forblir det inni cellen.

Jern kan fort binde seg til og reagere med andre molekyler i kroppen, noe som kan skade kroppens vev. Jern pakkes derfor normalt sett inn i ferritin inni cellene. Ferritin er en proteinkappe eller et kuleformet skall der jernet holdes i sentrum. Ferritin er vannløselig og jernet i ferritin kan raskt mobiliseres.

Jernet i hemosiderin derimot er mye vanskeligere for kroppen å nyttiggjøre seg, og i motsetning til ferritin er hemosiderin lite vannløselig og har tendens til å klumpe seg sammen.

Økt jerninnhold i kroppen kan føre til hemosiderinavleiringer i mange vev, som igjen kan gi organsvikt. Eksempler på dette er hjertesvikt og skrumplever (levercirrhose) ved jernavleiring i henholdvis hjerte og lever.

Slik jernavleiringssykdom er sjeldent, men kan av og til sees ved hemokromatose, samt hos pasienter som har fått mange blodoverføringer (via jernet i det tilførte hemoglobinet i de røde cellene).

Man kan spesialfarge vevsprøver for jern med prøyssisk blått (berlinerblått) slik at det blir synlig i lysmikroskop. Se histologiske fargemetoder.

• jern – fysiologi
• hemosiderose