Hippocampus er betegnelsen på et område i bunnen av storhjernen, basalt i hver av tinninglappene. Dens grå substans har en eiendommelig C-form som danner en frembuktning i sideventriklenes temporale horn, og som har gitt opphav til navnet.
Faktaboks
- Uttale
- hippocˈampus
- Etymologi
- Hippocampus har på grunn av sin form fått navn etter den lille hestelignende sjøhesten (av gresk hippos, «hest»), en fisk med krøll på halen. Navnet ble gitt i 1587 av den italienske anatomen Giulio Cesare Aranzio (1530-1589) og var egentlig navn på et sjøuhyre i gresk mytologi, med fiskehale og hestekropp.
- Også kjent som
-
Ammonshorn (etter den egyptiske guden Ammon, som ofte er avbildet med horn som en vær). Flertall: hippocampi
Hippocampus representerer en del av storhjernens limbiske system og tilhører utviklingsmessig dens eldste del (archicortex). Fremre del av hippocampus ble tidligere kalt ammonshorn (cornu Ammonis), men forkortelsen CA brukes fremdeles som betegnelse for inndelingen (CA1-4) av hippocampus.
Hippocampus finnes i hjernen hos alle virveldyr. Den spiller en viktig rolle for læring og korttidshukommelse, samt konsolidering av faktakunnskaper og for orientering, og den står derfor sentralt i problematikken rundt Alzheimers sykdom og andre demensformer, uten at man dermed vet hvordan forbindelsen oppstår, siden reduksjon av dette celleområdet ikke alltid er påvist. Skade på hippocampuscellene kan imidlertid oppstå av andre, forskjellige årsaker (hjernebetennelse, hypoksi, blødninger).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.