Nukleosom.

Nukleosom. Strukturen av et nukleosom, hvor to av hver av de fire histonproteinene H2A, H2B, H3 og H4 danner sammen en kjerne av histonproteiner som DNA-tråden er kveilet rundt. H1 sitter utenpå nukleosomet.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Histoner er en gruppe proteiner som bindes til DNA i cellekjernen i eukaroyte celler. Histonene bidrar til å forme DNA-tråden og beskytte den mot mekanisk skade, og påvirker reguleringen av gener.

Faktaboks

Uttale
histˈoner

Oppbygning

For at DNA-tråden skal få plass i cellekjernen i eukaroyte celler, må den pakkes tett sammen. Det finnes flere nivåer av pakking av DNA, og binding av DNA-tråden til histonproteiner er det første leddet i pakkingen.

Fem typer histonproteiner

Det finnes fem typer histonproteiner, som kalles H1, H2A, H2B, H3 og H4. To av hver av de fire histonproteinene H2A, H2B, H3 og H4 danner sammen en kjerne av histonproteiner som DNA-tråden er kveilet rundt. DNA-tråden når rundt histonkjernen litt mindre enn to hele runder, hvilket utgjør tilsammen 146 basepar av DNA-tråden. DNA-tråden og histonkjernen kalles for et nukleosom, som danner neste ledd av den strukturelle pakkingen av DNA-tråden. Nukleosomene ligger etter hverandre på DNA-tråden, som «perler på en snor», og danner eukaryotisk kromatin.

Histonproteinet H1 er festet utenpå nukleosomet og holder DNA-trådene som er kveilet rundt histonkjernen sammen. H1 hjelper til med å stabilisere nukleosomet og bidrar til organiseringen og pakkingen av kromatinet.

Binding mellom DNA og histoner

Pakking av DNA-tråden.

Kromosomer. Oppbyggingen av kromatinstrukturen i et kromosom. DNA-tråden (A) kveiler seg rundt histonkjerner (B), og disse kveiler seg igjen opp og utgjør de såkalte nukleosomene (C). Ytterligere oppkveiling fører til kromatinfibre (D) som sees i interfasen, og som etter videre kondensering sees som kromosom i metafasen (E).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Sammenhengen mellom DNA og kromosom.
/Store norske leksikon.

DNA-tråden og histonkjernen holdes sammen ved hjelp av ionebindinger. Histonproteinene er rike på de positivt ladede aminosyrene arginin og/eller lysin og danner bindinger med den negativt ladede DNA-tråden.

Funksjon

Histonene fungerer delvis ved å pakke inn og beskytte DNA-tråden mot mekanisk skade, og delvis ved å regulere aktiviteten av de enkelte genene.

Genregulering

Når genene er tett pakket inntil histonene, er de inaktive, siden ingen molekyler kan feste seg for å starte transkripsjon. Er derimot DNA-tråden løsere pakket rundt histonene, vil genene være tilgjengelige for molekyler, som RNA polymerase, og transkripsjonen kan starte.

Ut av hvert histon i histonkjernen stikker det en tråd av omtrent 40 aminosyrer, som kalles for histonhale. Når kjemiske grupper som metyl-, acetyl-, ubikvitin-, sumoyl- eller fosfatgrupper, blir hektet på eller fjernet fra aminosyrene på histonhalen, endrer histonkjernen form, og pakkingen av DNA-tråden rundt histonkjernen blir løsere eller tettere. Dette kalles epigenetiske modifikasjoner.

Metylering og acetylering av histonhalen

Noen eksempler på slike typer endringer av histonhalen er metylering og acetylering. Ved metylering hekter enzymet histon metyltransferase opptil tre metylgrupper på aminosyren lysin, som fører til at DNA-tråden blir tettere pakket rundt histonkjernen og genene blir inaktive. Metylgruppene kan fjernes fra histonhalen av via enzymet demetylase.

Acetylering av aminosyrer på histonkjernen gjør DNA-tråden mindre tett pakket, noe som gjør at genene er tilgjengelige for aktivering og transkripsjon. Ved acetylering hekter enzymet histon acetyltransferase en acylgruppe på histonhalen, som igjen kan fjernes av enzymet histon deacetylase.

Epigenetikk

Epigenetiske endringer av histonkjernen har også betydning for celledifferensiering, det vil si utviklingen av kroppsceller (somatiske celler) med vidt forskjellige egenskaper (nerveceller, muskelceller og så videre). De ulike celletypene har mottatt de samme genene, men blir likevel forskjellige, fordi påhekting av kjemiske grupper på histonhalen og DNA-tråden fører til at cellene bruker forskjellige utvalg av genene sine.

Konservert aminosyrerekkefølge

Aminosyrerekkefølgen i histoner som finnes hos ulike eukaryote organismer er svært lik mellom ulike organismer. For eksempel er det kun to aminosyrer som er forskjellig mellom erter og kyr. Dette tyder på at histoner har en grunnleggende funksjon i cellen, og at en endring i aminosyrerekkefølgen til histoner kan ha store konsekvenser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg