Hofteprotese er et kunstig hofteledd. Hofteproteser settes inn i hofteledd ved invalidiserende hoftesmerter som oftest skyldes artrose eller ulike typer leddgikt. Proteseoperasjon er forbeholdt pasienter som ikke blir bedre av andre behandlinger (trening, fysioterapi og aktivitetsendring).
Hofteprotesekirurgi anses som en av de mest vellykkede ortopediske inngrepene. Den gir smertelindring, økt evne til mobilisering og bedre livskvalitet hos de aller fleste pasientene. Det er den vanligste proteseoperasjonen i Norge, tett fulgt av kneprotese. Det opereres cirka 10 000 hofteproteser i Norge hvert år.
Det finnes ulike typer hofteproteser. Både hofteskålen (acetabulum) og hoftekula (caput femoris) erstattes. Det er utviklet gode protesematerialer som ikke skader vevet omkring, og protesene har i dag svært lang holdbarhet. Det er to forskjellige måter å feste hofteprotesene på. Før var det vanligst å sementere protesen med benlim, men nå er det mer vanlig å bruke en ikke-sementert protese, som er laget slik at beinvev vokser inn i porer i protesen, uten behov for benlim.
En hofteproteseoperasjon er en planlagt operasjon (bortsett fra når det skyldes et akutt brudd). De fleste pasientene blir på sykehuset i to til tre dager. Under operasjonen gis det antibiotika for å forebygge infeksjon. Det gis også blodfortynnende medisin for å unngå blodpropp. Raks mobilisering og opptrening reduserer risikoen for komplikasjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.