Illustrasjon som viser en mann og en kvinne med viktige hormonkjertler: hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjerlene, binyrene, Langerhans' øyer i bukspyttkjertelen, eggstokkene og testiklene.

De viktigste hormonkjertlene i kroppen.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Hypofysen

Skjematisk fremstilling av hypofysens produksjon og regulering av antidiuretisk hormon (ADH). Det dannes hovedsakelig i kjernen nucleus supraopticus i hypothalamus, og kommer ved aksonal transport til hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Ved adekvate stimuli frigis hormonet og går over i kapillarene. Reabsorpsjon av vann fra nyrenes distale tubuli og samlerør gjør at urinmengden avtar, slik at organismen «sparer» på vannet. Syntesen og utskillelsen av hormonet reguleres av bestemte faktorer, slik som plasmakonsentrasjonen og blodvolumet, som kontrolleres av osmoreseptorene og trykkreseptorene.

Av /KF-arkiv ※.

Hormoner er en samlebetegnelse på kjemiske substanser som i svært små konsentrasjoner transporteres med blodet til målorganer og målceller, hvor de utløser bestemte fysiologiske responser.

Faktaboks

Uttale
hormˈoner
Etymologi
av gresk hormaein, ‘sette i bevegelse, stimulere’

De kjemiske substansene vi kaller hormoner kan i prinsippet nå alt vev i kroppen via blodsirkulasjonen. Men hormonene virker bare som signalstoff på enkelte celler. Disse cellene har bestemte mottakermolekyler som kalles reseptorer på celleoverflaten. Når et signalstoff treffer reseptoren, blir reseptoren stimulert. Da sender den signaler innover i cellen. Det er stor variasjon i hva som skjer med signalet inni cellen. For eksempel kan signalet gjøre at cellen lager et nytt protein fra DNA-et.

Hormoner har flere viktig roller i kroppen:

  • de er viktige i regulering av kroppens væske- og saltbalansen
  • de er viktige for kroppens tilpasning til stress og påkjenninger av forskjellig art
  • de deltar i regulering av vekst og utvikling
  • de er svært viktige i kjønnsdrift og forplantning
  • de deltar i regulering av blodcelleproduksjonen i beinmargen

Hormonsystemet og det autonome nervesystemet kontrollerer omdannelsen av næringsstoffer og opptak av næring fra tarmen. Hormonene er også viktig i omsetning og transport av blant annet sukker (glukose) og fettstoffer i blodet og inn i cellene.

Hormonsystemet virker også sammen med andre budbringer- og kommunikasjonssystemer i kroppen. Nervesystemet er det raske kommunikasjonssystemet, med faste linjer for signalene. Hormonsystemet er langsommere, men like viktig og nødvendig for at hele kroppen skal kunne fungere optimalt under ulike forhold.

Produksjon

De fleste hormoner produseres i endokrine kjertler. Dette er kjertler skiller ut hormonene direkte til blodet.

Negativ tilbakekobling

Hormonutskillelsen fra den enkelte kjertel reguleres vanligvis via såkalt negativ tilbakekobling. Det innebærer at en økning i konsentrasjonen av et hormon i blodet vil dempe produksjon og utskillelse av dette hormonet fra kjertelen. Tilsvarende vil en lav konsentrasjon av hormonet stimulere kjertelen til å produsere mer hormon.

Mekanismen med negativ tilbakekobling er en av de viktigste måtene hormonsystemet regulerer mengden hormoner i blodet på. Hvis man tilfører hormoner som legemiddel, vil den negative tilbakekoblingen gjøre at kroppens egen kjertel produserer mindre av hormonet som blir tilført. Dette kan for eksempel skje hvis man får behandling med kortison.

Sykdommer som fører til redusert hormonproduksjon, vil øke dannelsen av det overordnede stimulerende hormonet. Motsatt vil sykdommer som gir økt hormonproduksjon, hemme produksjonen av det stimulerende hormonet. Man kan finne ut av hvilken hormonproduserende kjertel som har blitt rammet av sykdom ved å måle konsentrasjonen av hormoner og deres stimulerende hormoner i blodet. For eksempel vil sykdommer som fører til at skjoldbruskkjertelen reduserer produksjonen av tyroksin, føre til økt konsentrasjon i blodet av tyreoideastimulerende hormon (TSH) fra hypofysens forlapp.

Endokrine kjertler

De viktigste endokrine kjertler hos mennesket er:

De enkelte hormonene virker ikke alene, men fungerer sammen med flere andre i det som kalles det endokrine system.

Noen hormoner kalles tropiske. Disse har som eneste oppgave å regulere produksjon og sekresjon av et annet hormon. Et eksempel på dette er TSH (tyreoideastimulerende hormon). Dette dannes i hypofysens forlapp på undersiden av hjernen. TSH regulerer utskillelsen av stoffskiftehormoner (tyroksin) fra skjoldbruskkjertelen.

Tyroksin er igjen et eksempel på et ikke-tropisk hormon. Det virker på de fleste celler i kroppen og øker stoffskiftet, varmeproduksjonen og oksygenopptaket i cellene.

Noen endokrine kjertler produserer flere ulike hormoner. Et eksempel er hypofysens forlapp som produserer seks forskjellige hormoner. Det finnes også noen hormoner som lages av mange forskjellige typer kjertler. For eksempel produserer både hypothalamus i hjernen og bukspyttkjertelen det veksthormonhemmende hormonet somatostatin.

Virkninger

Ett hormon, flere virkninger

Ett enkelt hormon kan ha flere forskjellige virkninger avhengig av hvilke målorganer eller målceller det stimulerer. Vasopressin (ADH) er et eksempel på dette. ADH øker nyrenes gjenopptak av vann og setter i gang en sammentrekning (vasokonstriksjon) av glatte muskler i arteriolene. Denne dobbelteffekten er hensiktsmessig ved akutt blodtrykksfall, for eksempel etter en blødning. Hormonet gjør da at kroppen ikke taper mer vann gjennom urin, og at blodet samles i kroppens store arterier. På denne måten opprettholdes blodtrykket.

Én målcelle, flere hormoner

Én enkelt målcelle kan også påvirkes av flere ulike hormoner. Noen celler har mange forskjellige hormonreseptorer og kan derfor justere hormonvirkningene.

Selv om en celle bare skulle ha én type hormonreseptor, kan flere forskjellige signalveier inni cellen bli aktivert. Hormonet kan kalles budbringer nummer én, mens det signalstoffet som dannes inni cellen kalles en sekundær budbringer.

Syklisk AMP (cAMP) er en veldig vanlig sekundær budbringer. En annen er kalsiumioner som frigjøres fra egne lagre inni cellen. Kalsiumioner er blant annet viktig som sekundær budbringer i muskelceller. Mange av detaljene om hvordan signalformidling inni cellene foregår er ukjent.

Kjemisk inndeling

Hormongrupper

Den største gruppen hormoner er peptidhormoner. Det kan være proteiner, glykoproteiner eller polypeptider. Eksempler på slike hormoner er veksthormon, insulin og antidiuretisk hormon.

En annen gruppe er steroidhormoner. Eksempler er aldosteron, østrogener og testosteron.

En tredje gruppe hormoner har utgangspunkt i aminosyren tyrosin. Eksempler er tyroksin og adrenalin.

Man kan lage flere proteinhormoner ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Transport

Steroidhormonene er fettløselige. Slike hormoner frigjøres så fort kjertelcellene har laget dem. De andre hormontypene lagres først i små blærer (vesikler) før de frigjøres. Disse hormonene slippes ut av cellen gjennom en transportmåte som kalles eksocytose.

De forskjellige hormongruppene transporteres til dels fritt i blodet og til dels bundet til spesielle transportproteiner. Det er bare hormonene som transporteres fritt som er biologisk aktiv, det vil si at de kan stimulere reseptorer på celler.

Halveringstiden varierer fra noen få minutter (peptider) til et par dager.

Virkningsmekanismer

Hormoner kan være stimulerende, hemmende, additive eller synergiske. Et hormon som ikke har noen effekt i seg selv, men er nødvendig for at andre hormoner skal komme til uttrykk, sies å ha en permissiv effekt.

Hormonenes virkningsmekanismer kan inndeles på denne måten:

  1. endringer i cellemembranens gjennomtrengelighet
  2. påvirkningen av hastighetsbestemmende enzymer i én eller flere av målcellenes reaksjonsveier
  3. igangsetting av proteinsyntese i målcellene
  4. aktivering av gener som gir transkripsjon av nye mRNA-varianter

Disse hormonvirkningene utelukker ikke hverandre. Et hormon kan ha mer enn én av virkningsmekanismene.

Hormonreseptorer

Peptidhormoner går vanligvis ikke gjennom cellemembraner, men bindes til spesifikke reseptorer på cellens overflate. Det samme gjelder for adrenalin. Når et hormon har bundet seg til et hormon, blir et enzym som er bundet til cellemembranen aktivert via et såkalt G-protein i cellemembranen. Dette aktiverte enzymet vil i sin tur stimulere produksjon av én eller flere sekundære budbringere, for eksempel cAMP, cGMP eller inositol. De sekundære budbringerne stimulerer direkte eller indirekte proteinkinaser som så regulerer spesifikke prosesser inni cellen.

Steroidhormonene fungerer på en annen måte. Ettersom de er fettløselige kan de krysse cellemembranen og komme seg direkte inn i cellekjernen og binde seg til reseptorer inni cellen. Effekten er en genaktivering som fører til produksjon av bestemte proteiner med biologiske virkninger.

Også hormoner som bygges opp på grunnlag av aminosyren tyrosin går lett gjennom cellemembranen. Disse hormonene regulerer gentranskripsjonen ved at de bindes til kjernereseptorer som allerede er bundet til DNA i hormonenes målceller.

De viktigste kjertlene og deres hormoner

Hypothalamus

Hypofysen.

Skjematisk fremstilling av hormonene mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyreoideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).

Av /KF-arkiv ※.

Hypothalamus er en del av hjernen som skiller ut følgende stimulerende og hemmende hormoner:

Disse hormonene har hypofysens forlapp som målorgan. Hormonene kontrollerer utskillelsen av hormoner fra forlappen.

Hypofysens baklapp

Hypofysens baklapp produserer antidiuretisk hormon (ADH). Målcellene er nyrenes tubuliceller og arterioler. Det stimulerer til gjenopptak av vann fra preurinen og til sammentrekning av blodårene (vasokonstriksjon).

Hypofysens forlapp

Det er seks hormoner som skilles ut fra hypofysens forlapp:

  • Tyreoideastimulerende hormon (TSH) stimulerer produksjon og utskillelse av stoffskiftehormonene trijodtyronin og tyroksin fra skjoldbruskkjertelen.
  • Adrenokortikotropt hormon (ACTH) stimulerer kortisolsekresjon fra binyrebarken.
  • Veksthormon (GH) stimulerer til vekst av beinvev og har flere andre virkninger på stoffskiftet. I leveren stimulerer veksthormon til utskillelse av somatomedin.
  • Follikkelstimulerende hormon (FSH) stimulerer vekst av follikkeler i eggstokkene og stimulerer til produksjon av østrogen. I testiklene stimulerer FSH produksjonen av sædceller.
  • Luteiniserende hormon (LH) virker på folliklene i eggstokkene og stimulerer til eggløsning, vekst av det gule legemet og produksjon av østrogen. I testiklene stimulerer LH produksjon av testosteron.
  • Prolaktin stimulerer til vekst av bryster og melkekjertler i brystvev.

Skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelens follikkelceller produserer tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene virker på de fleste cellene i kroppen og øker stoffskiftet. Hormonene er nødvendige for vekst og utvikling av nervesystemet.

I skjoldbruskkjertelen er det også en type celler som kalles c-celler. Disse lager hormonet kalsitonin som påvirker beinvevet. Hormonet senker nivået av kalsium i blodplasma.

Binyrebark

Binyrebarken lager tre hormoner:

Binyremarg

Binyremargen produserer adrenalin og noradrenalin. Binyremargen er egentlig en del av det sympatiske nervesystemet. Hormonene forsterker virkningen signaler fra det sympatiske nervesystem. Det er viktig i blodtrykksregulering og stressrespons.

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen har en eksokrin del som lager fordøyelsesenzymer og en endokrin del som blant annet lager insulin og glukagon. Den eksokrine delen er ikke med i hormonsystemet.

Den endokrine delen består av Langerhans' øyer. Der er det betaceller som lager insulin. Dette stimulerer opptak og lagring av karbohydrater. I alfacellene lages glukagon som kontrollerer konsentrasjon av næringsstoffer i blod etter absorpsjon fra tarmen.

Biskjoldbruskkjertelen

Biskjoldbruskkjertelen (parathyreoidea) lager parathyreoideahormon (PTH) som virker på bein, nyrer og tarmer. PTH øker konsentrasjonen av kalsium i blodplasma og reduserer konsentrasjonen av fosfat i blodplasma. Det stimulerer også til aktivering av D-vitamin.

Eggstokkene

Eggstokkene lager østrogen som virker på kvinnelige kjønnsorganer og kroppen som helhet. Østrogen stimulerer follikkelutvikling og utvikling av sekundære kjønnskjennetegn. I beinvev stimulerer østrogen til lukking av epifyseskivene.

Eggstokkene lager også progesteron som forbereder livmorengraviditet.

Testiklene

Testiklene lager testosteron som virker på mannlige kjønnsorganer og kroppen som helhet. Det stimulerer produksjon av sædceller og utvikling av sekundære kjønnskjennetegn. Det stimulerer også kjønnsdriften. I beinvev stimulerer testosteron til vekst i puberteten og forbereder lukking av epifyseskivene.

Både testikler og eggstokker lager inhibin. Dette hemmer sekresjon av follikkelstimulerende hormon (FSH) fra hypofysens forlapp.

Corpus pineale

Corpus pineale produserer melatonin. Det er antatt å hemme gonadotropins virkninger på kjønnsorganene.

Morkaken

Morkaken produserer østrogen og progesteron. Disse virker på kvinnelige kjønnsorganer og er avgjørende for fosterutvikling og morkakens funksjoner. Hormonene forbereder også brystene for melkeproduksjon.

Morkaken lager også hormonet choriongonadotropin. Det opprettholder det gule legemet under graviditeten.

Nyrene

Nyrene lager renin via et stort system som kalles RAAS. Det stimulerer binyrebarken til å lage aldosteron.

Nyrene lager også erytropoietin (EPO) som stimulerer produksjon av røde blodceller i beinmargen.

Magesekken

Magesekk lager gastrin. Dette er viktig for kontroll av tarmens bevegelse.

Tolvfingertarmen

Tolvfingertarmen lager sekretin, kolecystokinin og gastrisk hemmende peptid. Disse påvirker bukspyttkjertelen, leveren og galleblæren. De er viktige i fordøyelsen og opptak av næring fra tarmen.

Leveren

Leveren lager somatomediner som stimulerer til vekst av beinvev.

Hud

Huden lager D-vitamin som øker opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen.

Thymus

Thymus (brisselen) lager thymosin. Det stimulerer produksjon og modning av T-celler.

Hjertet

Hjertet kan lage natriuretiske peptider. ANP hemmer opptaket av natrium fra preurinen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Marie Therese Westgård

Jeg undrer på om det går an å tilføye hva kroppen gjør når det mangler,eller har lav produksjon på et hormon,f.eks THS,kompenserer den da med å produsere mere av det kjønnshormon som den allerede produserer minst av,slik hos kvinner øker det da produksjon av testosteron og menn østrogen.Det er så vanskelig å finne artikler om akkurat det. Er jeg på villspor?

skrev Jens Petter Berg

Denne artikkelen skal i første rekke gi en generell oversikt over hormoner, mens sykdommene omtales i artiklene om de ulike hormonproduserende kjertlene. Produksjonen av de hormonene er nøye regulert og mange henger sammen i det man populært kaller akser. En slik akse er produksjonen av TSH-stimulerende hormon (tyroliberin, TRH) fra hypotalamus som stimulerer produksjonen av tyreoideastimulerende hormon (TSH) i hypofysen som igjen stimulerer produksjonen av tyroksin og trijodotyronin fra skjoldbruskkjertelen (thyreoidea). Den vanligste årsaken til at TSH-konsentrasjonen er lav i en blodprøve, er sykdommer som rammer thyreoidea og fører til overproduksjon av tyroksin og trijodotyronin. Disse hormonene vil i sin tur hemme produksjonen av både TRH fra hypotalamus og TSH fra hypofysen. Det fungerer nesten på samme måte som en termostat og kan kalles en tyreostat. Det er ikke så godt kjent hva som regulerer produksjonen av testosteron hos kvinner og østrogener hos menn. Testosteron hos kvinner er forstadier til dannelsen av østrogener, mens østrogener hos menn ofte er omdannet fra testosteron av fettceller og leverceller. Det er ingen direkte sammenheng mellom TSH-produksjonen og produksjonen av kjønnshormoner selv om tyreoideasykdommer ofte er forbundet med blant annet menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner.

skrev Navdeep kaur

Hva er årsak at hypothalamus(TRH)og hypofysen(TSH) stimulerer ikke thyroid gland??

skrev Jens Petter Berg

Sykdommer som ødelegger tyreoideakjertelen er den vanligste årsaken til at tyreoideastimulerende hormon (TSH) fra hypofysen ikke lenger er i stand til å stimulere kjertelen. Da finnes det ikke noen eller bare noen få fungerende tyreoideahormonproduserende celler som kan stimuleres. Den vanligste årsaken til dette igjen, er en autoimmun betennelsesreaksjon i tyreoideakjertelen. Den har fått betegnelsen Hashimoto's tyreoiditt. Produksjonen av tyroliberin (TRH) fra hypotalamus eller TSH fra hypofysen kan også svikte, men dette er en svært sjelden årsak til nedsatt stoffskifte (hypotyreose).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg