hudpleie

Rengjøring av huden skal fjerne skitt, forurensninger og rester etter kremer og sminke. Man kan bruke vann og såpe eller spesielle rensekremer eller rensemelk, som etter en stund tørkes av igjen uten bruk av vann. Hensikten er å fjerne fettet på huden, idet skitten i hovedsak finnes i talgen og i lipidfilmen som huden er dekket av. En bieffekt av at lipidene fjernes fra huden, er at hudens beskyttelse mot ytre påvirkninger svekkes. For personer med fet hudtype er dette vanligvis av mindre betydning fordi den fjernede talgen raskt blir erstattet av ny talg. For personer med tørr hud og liten talgproduksjon kan vask og rensing av huden føre til uttørring og etter hvert utvikling av eksem. Dette skjer lettere hvis huden vaskes eller renses ofte.

Det er ikke nødvendig å bruke avfettende stoffer som såpe for å rengjøre huden. Det finnes et rikt utvalg av bade- og dusjoljer som erstatter det forurensede fettet med nye lipider. Slik stell av huden er særlig viktig hos personer med følsom hud, for eksempel de som har atopisk eksem.

Tørr hud bør jevnlig tilføres fett og eventuelt vann ved hjelp av fuktighetskremer. Det er tilførselen av fett som er viktigst, da denne låser på plass hudens vanninnhold. Kremene inneholder fett og vann, samt en emulgator som får fett og vann til å blande seg. Generelt bør personer med tørr hud velge en krem med høyt fettinnhold, såkalt fet krem. Det er ingen ting som tilsier at kostbare fuktighetskremer har bedre virkning enn rimelige kremer.

I tillegg til preparater som brukes til rengjøring og tilføring av fett og fuktighet, finnes det et stort utvalg av preparater som inneholder spesifikke virkestoffer, som fuktbindere, A-vitaminsyre, E-vitamin, liposomer og kollagen.

Ulike kjemiske substanser, blant annet fruktsyre, brukes til å fjerne det ytterste hudlaget (peeling). Substansen fører til en irritasjon i overhuden, noe som gir en avskalling. Dette kan ha en viss effekt ved behandlingen av akne. Virkningen er forbigående. Effekten av «dyprens» ved samme tilstand er mer tvilsom, men kan av enkelte oppleves behagelig.

Det er viktig å beskytte huden når den utsettes for sterke påkjenninger. Sollys har en rekke negative virkninger på huden. En viss forsiktighet og riktig beskyttelse, for eksempel med solkrem, kan i stor grad forebygge solskader.

Både vind og kulde kan skade huden og i verste fall gi frostskader. Kaldt vær fører til at luften i inneklimaet blir tørr, og personer som har tendens til tørr hud vil gjerne merke dette i form av tørr hud på fingrene og leppene. Det er forebyggende å bruke fuktighetskremer. Ved ekstreme kuldepåkjenninger, som ved skiturer i kaldt vær, bør utsatte hudområder beskyttes med hudpleiemidler uten vann, som salver, for å hindre utvikling av frostskader.

Det viktigste er allikevel at huden er dekket av klær. Hvis man fryser, vil blodsirkulasjonen i huden reduseres og de ubeskyttede hudområdene bli mer utsatt for frostskader. Forut for sterk kuldeeksposisjon bør man unngå ansiktsvask og eventuell barbering, da hudens talg gir en viss beskyttelse mot frostskader. «Kuldekremer» virker ikke. Tvert imot kan de i noen tilfeller øke risikoen for frostskader, særlig hvis kremene har høyt vanninnhold.

Irritasjon og slitasje på huden er et problem i mange yrker. Mest utsatt er personer som har hendene mye i vann, som renholdsarbeidere og pleiere, samt personer som utsettes for kjemisk og mekanisk slitasje på huden, for eksempel frisører, murere og industriarbeidere. Det er langt enklere å forebygge uttørring og eksem enn å behandle allerede oppståtte skader. Det er viktig å innarbeide arbeidsrutiner der påkjenningene reduseres til et minimum. Dette er arbeidsgiverens ansvar.

Et fullbårent barn har hud som har normal barrierefunksjon. I nyfødtperioden kan huden stedvis være tørr og litt flassende fordi hornlaget ikke er avstøtt i fosterlivet. Målet med hudpleien er at huden holdes myk og smidig. Det kan brukes en vanlig ikke-parfymert fuktighetskrem. Hyppige bleieskift, skånsom vask og beskyttende krem forebygger utvikling av bleieutslett. Kremen kan gjerne inneholde sink, som gir den egenskaper som beskytter mot fuktighet uten at det blir for tett.

Hos eldre avtar hudens talgproduksjon, lipidfilmen svekkes og huden blir tørr. Tørr hud gir kløe, med eksem ved uttalt tørrhet. Særlig utsatt er legger, underarmer og hender. De som er plaget av dette, bør regelmessig bruke fuktighetskremer med høyt fettinnhold.

Hudfolder kan være problematiske med utvikling av kløe og utslett, såkalt intertriginøst utslett. Hudfolder oppstår dels på grunn av overvekt, men også fordi huden hos eldre blir slappere. Utslett i hudfolder skyldes friksjon mellom hudflatene som gnisser mot hverandre, og endret bakterieflora på grunn av høy fuktighet og varme. Ofte er det overvekst av soppen Candida albicans i slike hudområder.

Pleie har som mål å redusere overdreven fuktighet, slik at veksten av sopp og bakterier hemmes. Dette gjøres ved hyppig og omhyggelig rengjøring av de aktuelle hudområdene, og bruk av kremer og eventuelt puddere som kan dempe veksten av bakterier og sopp. Pudder kan redusere friksjonen og temperaturen i områder der hud ligger mot hud, og kan derved forebygge utslett i hudfolder.

Noen eldre opplever at de lett får blå merker i huden, særlig på armene, når de støter bort i noe. Merkene skyldes at bindevevet i lærhuden, som støtter og beskytter hudens blodårer, svekkes med alderen, slik at blodårene lett brister ved støt. Tendensen til dette blir større ved bruk av kortisonpreparater. Tilstanden er ufarlig og bare av kosmetisk betydning. Det er ikke noen behandling for dette, utover forsiktighet.

• fotpleie
• huden