hydrogenperoksid – Store norske leksikon

Molekylmodell av hydrogenperoksid. Hvite kuler er hydrogen og røde kuler er oksygen.

Molekylmodell hydrogenperoksid

Av Store norske leksikon/MolView.

Lisens: CC BY SA 4.0

Strukturformel for hydrogenperoksid

Strukturformel hydrogenperoksid

Av Store norske leksikon/MolView.

Lisens: CC BY SA 4.0

Hydrogenperoksid er en fargeløs kjemisk forbindelse av hydrogen og oksygen. I helt ren form er hydrogenperoksid en tyktflytende væske som er uhyre eksplosiv. Det er også et sterkt oksidasjonsmiddel, og brukes derfor blant annet som blekemiddel.

Faktaboks

Uttale: hydrogˈenperoksid

Hydrogenperoksid har den kjemiske formelen H₂O₂, det vil si at molekylet består av to hydrogenatomer og to oksygenatomer, til forskjell fra vanlig vann, som kun har ett oksygenatom (H₂O). Hydrogenperoksid avgir lett det ene oksygenatomet.

Stoffet er tilgjengelig på apotek som en vannløsning med 3 prosent hydrogenperoksid. Det finnes mer konsentrerte løsninger, men disse bør behandles med stor forsiktighet, da hydrogenperoksid virker kraftig etsende på huden.

Kjemiske egenskaper

Hydrogenperoksid dekomponerer lett i hvilken som helst basisk løsning, som vist i følgende reaksjonsligning:

2H₂O₂ (aq) → 2H₂O (l) + O₂ (g)

Løsningene forhindres fra dekomponering ved tilsetting av stabilisator.

Som figuren viser, er ikke det frie H₂O₂-molekylet plant. O–O-avstanden er 148 pm, H–O-avstanden er 95 pm, H–O–O-vinkelen er 95° og vinkelen H–O–O–H er 120°. Barrieren som hindrer rotasjon om O–O-bindingen er liten, så i forbindelser som natriumoksalatperhydrat er molekylet plant.

Fremstillingsmetoder

Tidligere ble H₂O₂ fremstilt av bariumperoksid ved behandling med svovelsyre. Nå fremstilles hydrogenperoksid fra hydrogen og oksygen ved bruk av katalysator:

H₂ + O₂ → H₂O₂

Bruk

Hydrogenperoksid har tre hovedbruksområder:

Oksidasjonsmiddel

Som et mildt oksidasjonsmiddel brukes H₂O₂ som blekemiddel for ull, hår, tenner, silke, papir, oppgradering av gamle oljemalerier med svertede blypigmenter med mer. Det brukes også medisinsk som antiseptisk middel, og som oksidasjonsmiddel i kjemisk industri. Fordelen med bruk av hydrogenperoksid i denne sammenheng er at reaksjonsproduktene er vann og oksygen.

Reduksjonsmiddel

Som reduksjonsmiddel benyttes H₂O₂ som «antiklor», det vil si at det fjerner rester av klor eller hypokloritt fra kraftige blekeprosesser. Det brukes videre til storskalaproduksjon av organiske peroksosyrer.

Sammen med natriumpermanganat, NaMnO₄, er hydrogenperoksid brukt som drivstoff for torpedoer og raketter. Det ble brukt under andre verdenskrig sammen med hydrazin som drivstoff i raketter, torpedoer og ubåter.

Helsevirkninger

CC BY 2.0 — I fortynnet løsning på 3 % selges hydrogenperoksid til gurgling og desinfeksjon.

Hydrogenperoksid

Av Apotek 1.

Lisens:

I fortynnet oppløsning, 3 % og mindre, brukes hydrogenperoksid til gurgling og til rensing og desinfeksjon av sår. Virkningen beror på at stoffet avgir oksygen ved kontakt med enzymer (katalase og peroksidase) i vevene. Oksygenet fjerner smusspartikler, oksiderer betennelsesprodukter og dreper mikroorganismer. Hydrogenperoksid blir spaltet i løpet av minutter eller sekunder ved kontakt med levende vev. Fortynnede løsninger av hydrogenperoksid kan bare lagres i noen måneder.

Også fagocyttene, som er de cellene i kroppen som tar opp og ødelegger bakterier, benytter seg av hydrogenperoksid for å drepe bakterier som er blitt tatt opp og befinner seg i blærer (lysosomer) inne i cellen. Dette skjer ved hjelp av enzymet peroksid-dismutase, som omdanner peroksid (O₂) til H₂O₂ og oksygen (O₂). Dette vil ikke si at hydrogenperoksid er ufarlig når det tilføres utenfra.

Grenseverdi for H₂O₂ i arbeidsmiljøatmosfære er 1,4 mg/m³.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganiske forbindelser

Einar Skarstad Egeland

Nord universitet