Kefalosporiner er antibiotika som er kjemisk og farmakologisk i slekt med penicilliner, og som brukes ved ulike bakterieinfeksjoner. De inneholder i likhet med alle andre penicilliner en betalaktamring, og kalles derfor også betalaktam-antibiotika.

Faktaboks

Uttale
kefalosporˈiner
Etymologi
av gresk ‘hode’ og ‘sæd’
Også kjent som

cefalosporiner

Bruk

Kefalosporiner brukes til å behandle en del bakterieinfeksjoner, blant annet urinveisinfeksjoner og lungeinfeksjoner. De anvendes når andre smalspektrede antibiotika ikke har tilstrekkelig effekt.

Virkning

Kefalosporiner har samme virkningsmekanisme som penicilliner. De dreper bakteriene ved å hemme bakterienes produksjon av cellevegg.

Inndeling av kefalosporiner

Kefalosporiner deles inn i fem ulike generasjoner etter hvilke bakterietyper de hovedsakelig har aktivitet mot.

  • Førstegenerasjons kefalosporiner har best effekt mot grampositive bakterier.
  • Andregenerasjons kefalosporiner har god effekt på både gramnegative og grampositive bakterier.
  • Tredje- og fjerdegenerasjon dreper gramnegative bakterier.
  • Femtegenerasjon kefalosporiner er unike da de kan brukes mot meticillinresistente Staphylococcus aereus (MRSA) i motsetning til de andre kefalosporinene. Et eksempel på femte generasjons kefalosporin er ceftarolin.

Bivirkninger

Kefalosporiner tolereres godt i de fleste tilfeller, men de mest uttalte bivirkningene er høy risiko for skade på nyrene (nyretoksisitet) og allergiske reaksjoner i huden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg