Kolposkopi er en undersøkelse av skjeden og livmortappen ved hjelp av et spesielt mikroskop, som gir mellom 10 og 20 ganger forstørrelse. Apparatet ser ut som en kikkert. Pasienten ligger på ryggen som ved en vanlig gynekologisk undersøkelse, og merker ingen ting ut over en vanlig undersøkelse.

Faktaboks

Uttale
kolposkopˈi
Etymologi
av gresk kolpos, ‘skjede’, og skopein, ‘se, granske’

Ved hjelp av kolposkopet kan disse karaktertrekkene i slimhinnen studeres: karbilde, avstand mellom de små karene, forhøyninger i overflaten, farge og grensen mot omgivende vev. Dette er kriterier som kan brukes ved diagnostiseringen av lidelser i hud og slimhinne i de ytre kjønnsorganene. Kriteriene er særlig nyttige ved undersøkelse av slimhinnen i livmorhalsen, hvor det er en overgangssone mellom to typer slimhinne (plate- og sylinderepitel). Normalt plateepitel har en jevn, glatt overflate og en karforsyning som er karakterisert ved enten et tett, fint nettverk av kar like under overflateepitelet eller tettstilte hårnållignende kapillarer. Ved ondartede svulster er overflaten dekket med polypper, knuter eller sår, og karbildet er helt uregelmessig med områder hvor avstanden mellom karene er meget stor.

Fordelen ved kolposkopi er at en trenet lege straks kan avgjøre om det foreligger mistanke om en ondartet prosess, og kan ta vevsprøver fra disse områdene .

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg