Økonomisk evaluering er en systematisk analyse av forholdet mellom et tiltaks nytte eller effekt og de ressursene tiltaket legger beslag på.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk cost-effectiveness analysis

Økonomisk evaluering gjennomføres for å gi beslutningstakerne underlag for om man skal innføre et nytt tiltak i helsetjenesten. Tiltak kan være nye måter å organisere pasientbehandlingen, forebygging, teknologiske nyvinninger eller nye legemidler.

Det er tre hovedformer for økonomisk evaluering: kostnadsminimering, kostnad-effekt-analyse og kostnad-nytte-analyse.

Kostnadsminimering

I en kostnadsminimering vurderes alternative tiltak hvor effekten antas å være lik, og det beregnes hvilket tiltak som har lavest kostnad. I praksis vil imidlertid ulike tiltak også ha ulik effekt, og man vil derfor generelt ha behov for å sammenlikne både kostnader og effekt. Kostnadsminimering benyttes allikevel av og til i situasjoner hvor man ikke får kvantifisert effekten, men er sikre på at den i det tiltaket som vurderes er minst like god som i det beste alternativet.

Kostnad-effekt-analyse

Kostnad-effekt-analyse er den mest benyttede formen for økonomisk evaluering av tiltak innen helsetjenesten. Kostnaden ved et helsetiltak måles i en monetær enhet (for eksempel norske kroner) og effekten måles i en ikke-monetær enhet (for eksempel økte leveår, redusert blodtrykk, antall forebygde benbrudd). I en kostnad-effekt-analyse foretas ingen direkte verdisetting av resultatet som oppnås, men det gjøres en beregning av (mer)kostnadene ved å oppnå for eksempel ett ytterligere leveår. Det aktuelle tiltaket vurderes alltid mot det det beste alternativet (vanligvis dagens praksis). I analysen beregnes forskjellen i kostnader og forskjellen i effekt mellom de to alternativene. Forholdet mellom disse uttrykkes i en kostnad-effekt-brøk.

Dersom samme enhet brukes som effektmål for ulike tiltak, kan en kostnad-effekt-analysen benyttes som et grunnlag for beslutninger om prioriteringer mellom de forskjellige tiltakene. Ofte blir effekten av helsetiltak målt i såkalte kvalitetsjusterte leveår (quality adjusted life years, QALYs), som baserer seg på produktet av antall økte leveår og livskvaliteten i disse årene. I engelskspråklig litteratur benevnes dette som cost-utility analysis. I norsk terminologi vil kostnad-effekt analyse dekke begge de engelske begrepene cost-effect og cost-utility analysis.

Kostnad-nytte-analyse

Kostnad-nytte-analyse, også kalt nytte-kostnadsanalyse, er en form for økonomisk evaluering som utføres for at man skal bestemme om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I en kostnad-nytte analyse vil både kostnader og nytte av et tiltak måles i penger. En kostnad-nytte-analyse forutsetter dermed i tillegg til en oversikt over kostnadene ved et tiltak i helsetjenesten også en eksplisitt verdsetting av den helsegevinsten som oppnås. Kostnaden ved tiltaket gir et uttrykk for samfunnets verdsetting av de ressurser tiltaket legger beslag på. Nytten representerer, på samme måte samfunnets verdsetting av den helsegevinsten tiltaket resulterer i. Mens vår individuelle betalingsvillighet for et gode normalt vil reflektere vår verdsetting, er det større utfordringer å bestemme samfunnets samlede verdsetting av for eksempel et helsetiltak. I praksis benyttes derfor kostnad-nytte analyser i mindre grad i vurderinger av tiltak innen helsetjenesten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg