lammelse – Store medisinske leksikon

Illustrasjonen viser en spastisk lammelse i armen og hånden med et typisk spastisk mønster: fleksjon i albue, håndledd og fingre.

Spastisk lammelse

Av Zay Nyi Nyi/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lammelse er kraftnedsettelse i en muskel eller muskelgruppe. Dette gir en endret funksjon i deler av kroppen og gir en svakhet når personen skal bruke muskelen eller musklene. En lammelse kan være delvis eller fullstendig. Ved en fullstendig lammelse vil det for eksempel ikke være mulig å bevege beinet eller armen. Da sier man at beinet eller armen er lam.

For å kunne bevege kroppen må signaler sendes fra hjernen til ryggmargen, deretter fra ryggmargen og ut i nerver og så må signalet overføres til muskelen som utfører selve bevegelsen. Ved sykdom eller skade langs denne signalveien vil det oppstå lammelser, og personen vil få mindre eller ingen bevegelse i musklene som er rammet.

Typer

Fullstendig lammelse kalles paralyse, mens delvis lammelse kalles parese.

Lammelser deles også inn etter hvor de rammer:

monoplegi betyr at en arm eller ett bein er lammet
hemiparese eller hemiplegi betyr lammelse av den ene siden av kroppen
paraplegi betyr dobbeltsidig lammelse og brukes særlig om lammelse av begge beina
kvadriplegi betyr lammelse av begge armer og begge bein

Spastiske lammelser

Dersom lammelsen skyldes sykdom i hjernen eller ryggmargen, oppstår oftest en spastisk lammelse. Den er kjennetegnet av økt spenning (tonus) i de rammede, svake musklene og samtidig forsterkede senereflekser. Dette skyldes bortfall av den normale hemmingen av refleksbuen som styrer muskelspenningen. Musklene vil da kontrolleres delvis eller utelukkende av nerveceller i ryggmargen.

Nervebanene mellom hjernen og ryggmargen krysser hverandre i den forlengede marg. Derfor inntrer lammelsen i venstre side av kroppen hvis hjerneskaden er i høyre hjernehalvdel, og omvendt.

Slappe lammelser

Hvis nervebanene avbrytes i den motoriske nervecellen (forhorncellen) i ryggmargen eller i nervene som går til musklene, blir det slappe lammelser med opphevede reflekser.

Årsaker

Spastiske lammelser sees hyppigst ved cerebral parese, multippel sklerose og etter hjerneslag.

Slappe lammelser sees ved skade på eller sykdom i nerver (polynevropati, fibularislammelse, skade av nerver etter skiveprolaps i nakke eller rygg, skader på nerver etter beinbrudd og operasjoner) og ved flere andre nevrologiske sykdommer, for eksempel polio.

Behandling

Behandlingen er avhengig av årsaken. Mange typer lammelser går tilbake av seg selv med tiden, men da er det viktig at sykdommen/skaden rettes opp. Hvis lammelsene er varige, kan mange ha stor nytte av fysioterapi, tilpassede ortoser/hjelpemidler og ulike treningsformer for å kompensere for lammede muskler.

Ved uttalt spastisk lammelse i hånd eller bein kan enkelte ha nytte av injeksjoner med botulinumtoksin og eventuelt spasmedempende medisiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Symptomer fra nervesystemet

Jeanette Koht

Cand. med., ph.d, Oslo universitetssykehus