lasertrabekuloplastikk

Lasertrabekuloplastikk forkortes ofte til LTP og omfatter egentlig to metoder: den eldre metoden argonlasertrabekuloplastikk (ALT) og den nyere metoden selektiv lasertrabekuloplastikk (SLT).

Ved ALT brukes en argonlaser eller en diodelaser, mens det ved SLT brukes en frekvensdoblet neodymium YAG-laser. Energien per laserskudd er veldig mye lavere ved SLT.

For begge metodene gjelder at behandlingen utføres i dråpebedøvelse ved hjelp av et kontaktglass mot øyet. Et speil i kontaktglasset vinkler laserskuddene (40–100 skudd) mot trabekelverket i halve eller hele kammervinkelen. Behandlingen tar omtrent fem minutter og medfører lite ubehag og veldig liten risiko for pasienten. ALT kan gjentas én gang hvis man første gang bare behandlet halve kammervinkelen, mens SLT kan gjentas flere ganger, men da vanligvis med mer kortvarig effekt for hver gang.

Effekten er omtrent den samme for begge metoder, og like effektivt som de fleste trykksenkende øyedråper, men akkurat som for dem er det ikke alle pasienter som har effekt. Noen ganger kommer effekten først etter et par måneder.

Da behandlingen er enkel og med veldig liten risiko, brukes den i økende grad som første behandling ved åpenvinklet grønn stær og okulær hypertensjon. Men uansett form for behandling må pasienten gå til regelmessige kontroller hos øyelege slik at man kan supplere med mer eller annen behandling ved behov.

Virkningsmekanismen er ikke sikkert kartlagt. Man antok tidligere at effekten ved ALT oppnås ved at de arrene som oppstår i de behandlede områdene, skrumper og derved åpner de øvrige delene av trabekelverket slik at kammervanndrenasjen bedres. Ved SLT er energimengden per skudd så liten at det ikke oppstår arr. Man antar at effekten i stedet er at laserbehandlingen rekrutterer eller lokker spesielle hvite blodceller til trabekelverket der de spiser opp ødelagte celler og gjenoppbygger trabekelverket. Derved bedres gjennomstrømningen av kammervann. Det er mulig at dette også er mekanismen for ALT.

• øynene
• syn