leggsår

En stor gruppe med leggsår er traumatiske sår som ikke gror som planlagt. Det vil si skader av hud og vev som følge av skade, uten at det foreligger sykdommer i blodkar eller lymfebanene, og uten at pasienten har diabetes. Det er særlig eldre mennesker som får disse sårene på leggene, i og med at hudens evne til å reparere skader svekkes med alderen. De vanligste traumeskadene er:

• Hudavskrapning. Øverste hudlaget rives av som følge av at mekaniske krefter påvirker huden.
• Kontusjonssår. Dette kalles også støtsår, fordi det forårsakes av lavenergi støt mot leggene. Hele huden, samt deler av muskulaturen kan bli skadet ved slike traumer.

For begge disse sårtypene gjelder det å diagnostisere og behandle dem riktig fra starten av. Behandles de feil, kan de utvikle seg til å bli kroniske sår, fordi bakterier etablerer seg i sårflaten og hindrer såret i å gro.

Nærmere halvparten av alle sår som behandles på sårpoliklinikker er primært traumesår som ikke gror som planlagt.

Diagnostikken starter med en grundig sykehistorie. Det er viktig å få fram tidligere eller pågående hjerte- og karsykdom, tidligere gjennomgått blodpropp og eventuell behandling av disse. Man må få klarhet i andre kroniske sykdommer pasienten har, om vedkommende har røyket og den generelle helsetilstanden. Det er også avgjørende å få en grundig forklaring på hvordan såret har oppstått og hvordan det har utviklet seg, samt hvilke følger det har fått for pasienten.

I undersøkelsen skal hele beinet vurderes, og det sammenlignes gjerne med det friske beinet. Det må vurderes om det er væskeopphopning (ødem), følbar puls i beinet, fargeforandringer i huden, om huden er varm eller kald, om det er feilstillinger og smerter.

Alle med leggsår skal gjennomgå en vurdering av blodsirkulasjonen. Mange av disse vurderingene bør gjøres av en karkirurg. Aktuelle undersøkelser er måling av ankel-arm-indeks ved hjelp av ultralyd (doppler). Dette er en enkel undersøkelse som også fastleger og sykepleiere kan utføre hvis de får opplæring.

Videre er det aktuelt å måle vanlig blodtrykk og tåtrykk, det vil si blodtrykket i stortåen. Ofte gjør man også en CT-undersøkelse av blodårene i beinet (CT-angio).

Selv om pasienten ikke har fått påvist diabetes, kan måling av blodsukker være aktuelt. I en del tilfeller oppdages diabetes i forbindelse med sårutredningen. En dårlig regulert diabetes øker også risikoen for infeksjoner i sår som ikke er forårsaket av diabetes.

En del leggsår kan se ut som venøse leggsår, men er i virkeligheten en hudsykdom som krever en helt annen behandling. Det kan være kreft i huden (basalcellekarsinom eller plateepitelkarsinom), det kan være immunologisk sykdom (pyoderma gangrenosum) eller betennelse i blodkarene (vaskulitt).

Hvis et sår ikke responderer på relevant behandling i løpet av seks uker, bør man mistenke at det er en hudsykdom som ligger til grunn. Da bør man forhøre seg med en hudlege og det må vurderes å ta vevsprøve (biopsi) av såret.