MR-maskin

MR-maskin er en bildediagnostisk modalitet som utnytter ikke-ioniserende stråler og sterk magnetisme til å danne høykvalitets bilder av kroppen.

En MR-maskin består av en stor og kraftig magnet som pasienten ligger inne i. Radiosignaler sendes via en sender inn i kroppen og tilbake til en mottaker for deretter å omdannes til bilder ved hjelp av en avansert datamaskin som er koblet til skanneren. Metoden gjør det mulig å ta detaljerte bilder av hvilken kroppsdel som helst i alle mulige plan.

MR-metoden har mange fordeler. Det viktigste er at det ikke anvendes ioniserende røntgenståler, i motsetning til røntgenundersøkelse og CT. Med MR kan det produseres bilder i alle mulige plan uten at pasienten flyttes, slik som også de moderne CT-maskinene tillater. MR gir bilder med bedre kontrast av bløtdeler enn CT. Dette gjør at metoden er ideell for undersøkelse av hjernen, ryggsøylen med ryggmarg og nerver, ledd, sener og muskler og øvrige bløtdeler. Med MR kan man få angiografi-bilder uten bruk av kontrast, i motsetning til CT eller konvensjonell angiografi. MR gir også mulighet for presist å bestemme vevs sammensetning og -karakteristikk med teknikker som diffusjon, spektroskopi og perfusjon og eventuelt med å bruke spesifikke kontrastmidler. Funksjonell MR (fMRI) viser forbigående aktivitet i områder av hjernen avhengig av hvilke stimuli eller oppgaver som kroppen utsettes for eller utfører.

MR har også noen ulemper. Metoden er dyrere og mer tidkrevende enn en CT-undersøkelse. Noen pasienter vil sjeneres av støyen de utsettes for, selv om lyden dempes med øreklokker. MR-tunnelen er generelt også trangere enn i en CT, noe som kan utløse klaustrofobi hos noen. Enkelte MR-undersøkelser kan være utsatt for skjemmende artefakter, som gjør at undersøkelsen blir mindre vellykket. Ikke minst er det svært viktig å unngå at uhell og skader oppstår som følge av implantater og fremmedlegemer av metall. Det er derfor innført svært strenge sikkerhetsrutiner i forbindelse med MR-undersøkelser.