Malaria-parasitt
Malaria-parasitt (blå til høyre) trenger inn i blodcelle (rød til venstre). Bildet er tatt ved skanning med elektronmikroskop og fargelagt. Det lille bildet som er innfelt er sterkere forstørret.
National Institute of Allergy and Infectious Diseases, NIH.
Lisens: CC BY NC 2.0

Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter som kalles plasmodier. Disse overføres ved myggbitt. Sykdommen er særlig utbredt i Afrika.

Faktaboks

Uttale

mal'aria

Etymologi
Navnet kommer av italiensk mal aria, 'dårlig luft', da man trodde sykdommen skyldtes et smittestoff i luften, miasme, som særlig fantes i sumpområder.
Også kjent som

tidligere kalt sumpfeber

Det viktigste sykdomstegnet ved malaria er feber som kommer i sykluser. Sikker diagnose stilles gjennom påvisning av malariaparasitter eller parasittantigen i blodet. Malaria behandles med medisiner som dreper plasmodiene.

Ubehandlet er det en farlig og potensielt dødelig sykdom. I 2016 døde 445 000 mennesker av malaria. Siden 2000 har antall nye malariatilfeller blitt redusert med nesten 50 prosent grunnet økt bruk av impregnerte myggnett og mer effektive medikamenter.

Hvert år blir nordmenn smittet med malaria på reise i Afrika. Ved reiser til malariaområder må man ta forholdsregler, først og fremst med bekledning og myggnett for å hindre myggbitt. Forebygging med medikamenter er aktuelt om man skal til spesielt utsatte områder.

Typer plasmodier

Det finnes fem arter plasmodier som kan gi malaria hos mennesker:

  • Plasmodium falciparum er årsak til den farligste malariaformen og er ansvarlig for over 95 prosent av dødsfallene.
  • De tre artene P. vivax, P. ovale og P. malariae gir stort sett mindre alvorlig sykdom, men P. vivax kan også gi alvorlig sykdom.
  • P. knowlesi er en plasmodiumart som infiserer aper, men de siste åra har det også vært mange tilfeller hos mennesker, og plasmodien kan gi sykdomsbilde som P. falciparum.

Utbredelse

Malaria er utbredt over store deler av den tropiske verden, i Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania. Malariaproblemet er absolutt størst i Afrika, hvor P. falciparum er den dominerende parasitten, mens P. vivax er mest utbredt i andre verdensdeler. P. ovale og P. malariae har mer begrensede utbredelsesområder. P. knowlesi-infeksjon forekommer bare i Sørøst-Asia, og særlig i Malaysia.

Verdens helseorganisasjon – WHO har beregnet at det i 2015 var 214 millioner nye tilfeller av sykdommen, og at 438 000 mennesker døde av sykdommen, men dette er usikre tall. Siden 2000 har antall nye malariatilfeller blitt redusert med 47 prosent og antall dødsfall blitt redusert med 60 prosent. De fleste som dør er afrikanske barn med falciparummalaria.

Årsaken til den gunstige utviklingen i tidsrommet 2000–2015 er først og fremst økt bruk av impregnerte myggnett. Mer effektive medikamenter og spraying innendørs har i tillegg spilt viktige roller.

Utbredelse av malaria
Kartet viser et omtrentlig bilde av hvor malaria er utbredt. Utbredelsen kan endre seg over tid og vil aldri gi et helt eksakt bilde. Det kan for eksempel være store forskjeller innad i et land avhengig av høyde over havet, nedbør og årstid.

Malaria i Norge

Malariaforekomst i Norge (2016-2022)

2016 75
2017 61
2018 55
2019 196
2020 47
2021 68
2022 60
Kilde: Folkehelseinstituttet

Hvert år er det også dødsfall blant turister som er blitt infisert under besøk i malariaområder, særlig i Afrika. I Norge har dødsfall forekommet ytterst sjelden. Årlig erverver noen nordmenn malaria under opphold i Afrika, mens vi sjelden ser malaria ervervet i Asia og i Sør-Amerika. Felles for alle som får malaria under opphold i Afrika, er at de ikke har tatt malariarisikoen alvorlig. De fleste malariadiagnoser i Norge de siste årene er stilt hos afrikanere bosatt i Norge som reiser tilbake på familiebesøk eller ferie.

Ved feberanfall etter opphold i malariaområder er det viktig at både pasienter og leger tenker på malaria som en mulig sykdom. Dette for at de raskt skal komme til sykehusavdelinger som har den nødvendige ekspertisen for diagnostikk og behandling av malaria.

Smittemåte

Anopheles gambiae

Malariaparasitten overføres med hunnmygg av slekten Anopheles. Anopheles gambiae, på bildet,er kjent som en av de mest effektive.

Av /CDC.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Malaria overføres med hunnmygg av slekten Anopheles. Myggen stikker om kvelden og om natten. Fra myggens spyttkjertel overføres sporozoittstadiet av plasmodiene til mennesket via myggens stikk når myggen suger blod. Langt sjeldnere smittemåter er overføring fra mor til foster gjennom morkaken, ved blodoverføring og ved sprøytedeling hos rusmiddelavhengige.

Sykdommens syklus

Etter myggstikk forsvinner sporozoittene nokså raskt fra blodet og blir opptatt i levercellene. Der foregår en ukjønnet formering som resulterer i dannelsen av mange merozoitter. De kommer ut i blodet og invaderer røde blodceller. Det første plasmodiestadiet i de røde blodcellene kalles trofozoitter (ringformer) og formerer seg ukjønnet til schizonter. Modne schizonter består av et varierende antall merozoitter. Schizontene sprenger de røde blodcellene i stykker, og pasienten får den karakteristiske feberstigningen som kjennetegner malaria.

De frigjorte merozoittene invaderer nye røde blodceller og blir til trofozoitter, som igjen formerer seg til schizonter. Noen merozoitter utvikles imidlertid til hannlige og hunnlige gametocytter, som ikke gir sykdom, men som spiller hovedrollen i overføringen av malaria.

Når myggen suger blod fra malariainfiserte personer, kommer gametocyttene over i myggens tarmkanal. Der skjer det en kjønnet formering med sporozoitter som endeprodukt, og myggen er dermed klar til å infisere nye mennesker.

Malariaparasitten

Skjematisk oversikt over malariaparasittens livssyklus. Sporozoitter injiseres i hudens blodårer i forbindelse med at hunnmyggen suger blod (1). Sporozoittene opptas i leverceller (2, 3), hvor det etter kjønnet formering dannes schizonter, bestående av mange merozoitter (4). Merozoittene frigjøres (5) og invaderer røde blodceller (6). Første stadium i de røde blodcellene kalles trofozoitter (7), som deler seg ukjønnet og blir til schizonter (8). Når schizontene er modne, sprenges den røde blodcellen i stykker, og merozoittene svømmer ut (9). Merozoittene invaderer nye røde blodceller (6), og utvikles til trofozoitter (7) og videre til schizonter osv. En del merozoitter utvikles imidlertid ikke til trophozoitter, men til gametocytter (10). Dette er kjønnsformer (hunner og hanner), og når myggen (11) suger blod, kommer gametocyttene over i myggens tarmkanal, hvor hann-gametocytten befrukter hunnen (12, 13) og det dannes en ookinet (14, 15). Det utvikles en stor oocyste (16) som etter hvert sprekker, og de mange sporozoittene som var i den (17) finner for en stor del veien til myggens spyttkjertel. Den nyinfiserte hunnmyggen er dermed klar til å spre sykdommen videre (1).

Av /KF-arkiv ※.

Symptomer

Det viktigste sykdomstegnet ved malaria er feber, og hos mange pasienter er feberen det eneste symptomet. Temperaturstigningen kommer raskt og er ofte ledsaget av frostanfall. Temperaturen holder seg høy i 6–8 timer ved de mindre alvorlige malariaformene, men ved falciparummalaria kan feberperioden vare opptil 24 timer. Denne forskjellen har blant annet sammenheng med at langt flere røde blodceller er infisert ved falciparummalaria enn ved de andre godartede malariaformene.

Både P. falciparum, P. vivax og P. ovale bruker 48 timer på utviklingen i de røde blodcellene. Det typiske sykdomsforløpet har derfor feberanfall annenhver dag. P. malariae bruker 72 timer på utviklingen i de røde blodcellene, og feberanfallene kommer derfor med tre dagers mellomrom. P. knowlesi bruker bare 24 timer på sin syklus, og resultatet blir stor parasittmengde i løpet av kort tid.

Det er imidlertid viktig å være klar over at malariapasienter de første dagene kan ha hyppige og uregelmessige feberanfall. Særlig er dette tilfelle ved falciparuminfeksjon.

Falciparummalaria

Fordi P. falciparum invaderer mange røde blodceller, og fordi infiserte røde blodceller kan tilstoppe kapillarer og små arterier, kan P. falciparum forårsake langt alvorligere vevsskader og sykdomsbilder enn de andre plasmodiumartene. Pasienter med falciparummalaria kan derfor få alvorlige symptomer fra en rekke organer. Det mest alvorlige er hvis hjernen rammes (cerebral malaria). Dette kan føre til blant annet kramper og bevisstløshet. Dette er en meget alvorlig tilstand som ubehandlet, og ofte tross behandling, fører til døden.

Livstruende sykdom kan også opptre i andre organer, for eksempel i form av lungeødem, hjertesvikt, nyresvikt og sjokk. Selv med den beste intensive behandlingen, kan det være umulig å redde pasienter med alvorlig falciparummalaria.

Diagnose

Malaria
Elektronmikroskopisk bilde av en rød blodcelle som er infisert av Plasmodium falciparum.
Av /National Institute of Allergy and Infectious Diseases, National Institutes of Health.
Lisens: CC BY NC 2.0

Man får mistanke om malaria gjennom sykehistorie, klinisk bilde og blodprøver. Sikker diagnose kan man kun stille gjennom påvisning av malariaparasitter eller parasittantigen i blodet. Ved falciparummalaria er det svært viktig at diagnosen blir stilt tidlig i sykdomsforløpet.

Mikroskopiundersøkelse forteller om pasienten har malaria, og hvilken plasmodiumart vedkommende er infisert med. Antigentester er hurtigtester som ikke krever samme ekspertise som mikroskopi, og som i mange sammenhenger kan erstatte mikroskopi.

Behandling

Malaria skal behandles med medisiner som dreper plasmodiene. Infeksjoner med P. ovale og P. malariae kan alltid, og P. vivax nesten alltid, effektivt behandles med klorokintabletter. Pasienter med P. vivax- eller P. ovale-infeksjon må i tillegg behandles med primakin, et medikament som dreper parasitter som er tilbake i levercellene (hypnozoitter), og som uten primakinbehandling kan gi tilbakefall.

Falciparummalaria

Falciparummalaria kan ikke behandles med klorokin, fordi parasittene stort sett er resistente overfor medikamentet. Det anbefalte perorale middelet i dag er et artemisinin-kombinasjons-preparat, et artemisininderivat kombinert med et annet malariamiddel. Meflokin og et kombinasjonspreparat (atovakvon/proguanil) kan imidlertid også brukes til peroral behandling.

Til pasienter med alvorlig falciparuminfeksjon som må ha parenteral terapi brukes artemisininderivatet artesunat (se artemisinin) eller kinin. Artesunat er imidlertid å foretrekke fordi det virker raskere. Pasienter med alvorlig falciparummalaria krever ofte et omfattende behandlingsopplegg hvor respiratorbehandling, blodutskifting og dialysebehandling kan inngå.

Forebygging

Ved reiser til malariaområder må man ta forholdsregler, slik at man kan redusere risikoen for å få malaria. Det er viktig å kle seg slik at myggen ikke kommer til, bruke myggmidler på hud og klær, myggnett om natten, og på alle måter redusere risikoen for myggstikk. Man bør i tillegg i en del tilfeller bruke forebyggende medisin, særlig i Afrika sør for Sahara. Hovedhensikten med medikamentell profylakse er å unngå falciparuminfeksjon. De aktuelle medikamenter med effekt mot P. falciparum er meflokin, doksycyklin og kombinasjonen atovakvon/proguanil.

Skal man reise til områder hvor malariaproblemet er beskjedent, eller hvor de godartede plasmodiene dominerer, er det oftest nok med god myggprofylakse. God og oppdatert informasjon om «forebygging av malaria hos reisende» finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (9)

skrev Bjørn Olav Isachsen

Jeg har fått opplyst at du finner sjelden malaria over 1500moh. Jeg oppholder meg i Kenya, og bor på ca. 1650 moh. Jeg vet det er malaria i området. Spørsmål: 1.Er høydegrensen på vei oppover (som en følge av klimaendringene)? 2. Er det de mindre farlige malariavariantene som en kan få på slike høyder oh?

svarte Bjørn Myrvang

1- Det er jo temperaturen i høyden og i myggen som avgjør om malariaparasittene kan utvikle seg i myggen. At malaria forekommer i 1650 meters høyde , er på ingen måte uvanlig. Dersom temperaturen nå er høyere enn tidligere i området der du bor, så kan det medføre økt forekomst av malaria. 2- Plasmodium vivax som vanligvis gir "godartet" malaria, formerer seg i myggen ved noe lavere temperatur enn Plasmodium falciparum, som er parasitten som hyppig gir alvorlig sykdom og død. Lokale helsemyndigheter bør vite hvilke malariaparasitter som finnes i området der du bor.

skrev Reidar Haugan

Det hadde vært interessant å vite malariaens historie i Norge og Nord-Europa. Jeg kan lese meg til at senest på 1800-tallet var det en del utbrudd rundt Oslofjorden, bl.a. et stort utbrudd på Hvaler. I Finland var det flere tusen utbrudd rundt andre verdenskrig...(http://www.bioingenioren.no/fag/fag-aktuelt/kan-malaria-komme-tilbake-til-norge/)...? Sykdommen hadde navnet "koldfeber" i Norge og tydeligvis Danmark, et ord som ikke kan søkes opp i snl i det hele tatt. I dag er vel malaria utryddet fra hele Europa. Hvordan klarte man det, og hva er scenariene med sannsynlige temperaturøkninger? Stikkord: koldfeber, hjemmehørende malaria(mygg) i Norge, historie, scenarier.

skrev Bjørn Myrvang

30. januar Svar til Reidar Haugan Det er sikkert skrevet artikler om hvordan malaria ble utryddet fra Europa. Du finner sikkert rikelig stoff om det. Hovedårsaken er nok at temperaturforholdene i Europe ikke er gunstige for spredning av malaria. Utryddelse av malariamygg og innskrenk steder hvor myggen kan formere seg, har nok vært viktige elementer i utryddelsen.

skrev Olav Tendeland

Malaria finnes i store deler av verden, men mest i Afrika. Men tydeligvis mest i tropiske strøk. Jeg er interessert i om det nå eller i tidligere tider også har vært særlig mye malaria i f. eks. Tunis. Dette med tanke på den store barnedødeligheten som det var i Kartago i punernes tid. Pneumoni om vinteren og gastroenteritis om sommeren har jo tatt livet av mange barn i Maghreb selv på 1900 tallet. Men hva med malaria? Hilsen Olav Tendeland

skrev Bjørn Myrvang

Malaria var utvilsomt et betydelig helseproblem i Tunis tidligere. Du finner en artikkel om malaria i Tunis om du googler på nettet. Titelen er "Malaria in Tunisia: History and present status" Forfatter: A.Chadli et al. 1985. Jeg vil tro finner opplysninger av interesse der. Vennlig hilsen Bjørn Myrvang

skrev Mathias Faltin Arntsen

På kartet med utbredelse er El Salvador markert i grønt, som tilsier høy fare for smitte. El Salvador ble likevel sertifisert av Verdens helseorganisasjon som malariafritt i 2021.

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for innspillet! Jeg skal ta det videre, så skal vi se om vi får endret kart etter hvert.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg