mesoderm

De første to ukene vil kimskiven kun bestå av to cellelag: epiblast (store celler) og hypoblast (små celler). I løpet av 16. embryonaldag vil noen av epiblastcellene migrere og fylle ut rommet mellom de to opprinnelige lagene. Vi får på den måten tre lag: ektoderm (av epiblastceller), endoderm (av hypoblastceller) og mesoderm av de nye tilvandrede cellene.

De mesodermale cellene legger seg nå i tre langsgående rekker og fortettes. Den midterste/sentrale rekken utvikler seg til ryggstrengen (chorda dorsalis), en prosess som begynner i hodeenden av kimskiven og gradvis fortsetter bakover i løpet av 3. og 4. uke. Mesodermcellene som ligger umiddelbart på hver side av denne midtaksen danner en sylindrisk struktur som kalles paraxialt mesoderm. På utsiden av denne dannes det intermediære mesoderm. Lengst ut til hver side blir cellelaget mer avflatet.

De tre delene av mesoderm gir opphav til forskjellige organer. Det paraxiale mesoderm danner det aksiale skjelettet og den tverrstripete muskulaturen. Det intermediære mesoderm gir opphav til urinveissystemet og deler av genitaliene. På den 17. dag deles det laterale, avflatete laget i to: en dorsal del som kobles sammen med ektodermlaget og amnionhulen, og en ventral del som kobles sammen med entodermlaget og plommesekken. Sistnevnte gir opphav til de mesoteliale cellene som kler innvollsorganene og kalles det splankniske mesoderm. Cellene som kobles til ektodermlaget danner innsiden av kroppshulen, deler av ekstremitetene samt mesteparten av lærhuden (corium) og betegnes som det somatopleurale mesoderm.

• foster
• kim
• graviditet