Bakterier (Anatomi og morfologi) (formering)

Bakterien Escherichia coli. (ofte forkortet E.coli), 16 500 ganger forstørret. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Mikroorganisme, eller mikrobe, er et encellet, levende vesen som er så lite at det bare kan sees i mikroskop. Mikroorganismene omfatter bakterier, virus, protozoer (encellede parasitter), mange sopparter og noen alger.

Faktaboks

Uttale
mˈikroorganisme
Etymologi
mikrobe kommer av gresk mikros, ‘liten’, og bios, ‘liv’

I denne sammenhengen refererer begrepet organisme til en biologisk enhet som inneholder eller bærer den informasjonen som er nødvendig for sin egen reproduksjon, og som under normale forhold kan eksistere som en uavhengig enhet.

Mikroorganismene omfatter egentlig kun encellede organismer, men i praksis regnes også mikroskopiske livsstadier av flercellede organismer som rundormer og flatormer med til mikrobiologien.

Det ble lenge diskutert om virus skulle oppfattes som levende vesener, fordi de er helt avhengige av vertsceller for å kunne formere seg (obligat intracellulære). De kan imidlertid av og til overleve uavhengig av vertscellen og regnes derfor som mikroorganismer. Virus kan ikke sees i lysmikroskop, men kan fotograferes i elektronmikroskop (mikroskop).

Vi finner mikroorganismer i de aller fleste miljøer, inkludert vann, luft og jord. Kroppen huser millioner av mikroorganismer, både på huden og i slimhinner. Dette kalles kroppens normalflora. Hovedandelen av mikroorganismene finner vi i tarmen (tarmflora), og mange er viktige for helsen vår ved at de fører til økt næringsopptak, samt bidrar at immunforsvaret kan fungere optimalt. I tillegg utgjør mikroorganismene på og i kroppen en fysisk barriere som gjør det vanskeligere for sykdomsfremkallende mikroorganismer å vokse og etablere seg.

Sykdomsfremkallende mikroorganismer

Malaria-parasitt
Malaria-parasitt (blå til høyre) trenger inn i blodcelle (rød til venstre). Malaria-parasitten er en encellet organisme, en type sporedyr. Bildet er tatt ved skanning med elektronmikroskop og fargelagt. Det lille bildet som er innfelt er sterkere forstørret.
National Institute of Allergy and Infectious Diseases, NIH.
Lisens: CC BY NC 2.0

I medisinen er man mest opptatt av de mikroorganismene som forårsaker sykdom. Disse kalles patogene mikroorganismer. Denne gruppen utgjør imidlertid en relativt liten del av det enorme antallet mikroorganismer som eksisterer, både som normalflora på mennesker og dyr, og ellers fritt i miljøet. Det er for eksempler estimert at under én prosent av alle bakterier forårsaker sykdom.

Hvordan mikroorganismer påvises og identifiseres

De fleste mikroorganismene kan dyrkes på næringsmedier, men virus og Chlamydia må dyrkes i cellekultur. Man bruker i tillegg molekylære metoder for å identifisere og kvantifisere mikroorganismer. Dette baserer seg på at genene i ulike typer organismer består av unike DNA/RNA sekvenser. Molekylær deteksjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer fra kliniske prøver spiller en stadig viktigere rolle for å raskt kunne stille en diagnose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg